Holmestrand Kirke

Bygget: 1674

 (Den hellige Ånds kirke)

 Holmestrand Kirke hadde 300 års jubileum 15. februar 1974. Fram til år 1674 måtte folk i Holmestrand dra til Botne Kirke når de ville til gudstjeneste: Holmestrand var et fattig landsted med få mennesker, og innbyggerne hadde ikke råd til å bygge sin egen kirke. Allerede i 1664 søkte borgerne i Holmestrand til daværende konge av Danmark/ Norge, Fredrik III, om tillatelse til å bygge en kirke under fjellet, men kongen var imot det. Man sendte en ny søknad i 1668, men heller ikke nå ga kongen sin tillatelse. I 1670 var en ny konge, Christian V kommet på tronen. Så først den 24.oktober 1671 kom endelig den kongelige resolusjon som gav borgerne lov til å reise sin egen kirke. Tomten fikk Holmestrands innbyggere av Grev Peder Griffenfeld og han gav også 100 riksdaler til innkjøp av tømmer. Den 15.februar i 1674 kunne kirken innvies.

 Holmestrand kirke fikk en Y-form. Grunnplanet består av tre kvadrater på en likesidet trekant. Man er ikke sikre på hvorfor byggmesteren valgte denne byggformen, men man mener at han har hatt en symbolsk tanke med valget av trekanten og kvadratene. Trekanten er det kirkelige symbol på den treenige Gud, og firkanten betegner verden. Vinklene på veggene er like store nemlig 120 grader, og dette får kirken til å se ut som et trekløver blad eller en tredelt stjerne. Videre er kvadratenes og altså den likesidede trekantens sider 15 alen lange. Disse tallene er viktige når man prøver å forstå symbolikken bak dette grunnplanet.. Vi ser at 3 tallet står igjen som en dominant, både slik vi ser kirken utenfra med dens tre fløyer og i dens rent geometriske konstruksjon. (tre kvadrater, likesidet trekant, tre like store vinkler eller hjørner.) Videre viser de tre kvadratiske armene bare tre sider, da den siste jo avløses av kirkerommet. Som et supplement har vi 4 tallet som antydes ved at de tre fløyene er kvadratiske (4 tallet er verdensmerket som er hentet fra Den hellige skrift, og når man legger sammen 3 og 4 så får man tallet 7 som blir symbolet på Gud og verden i samfunn med hverandre).

 Professor Dietrichson hevder at valget av nettopp denne y-formen er i tråd med europeisk kirkebyggingskunst. Med reformasjonen gikk man i det 17. århundre over til å bygge kirker med et annet plan enn tidligere (det tradisjonelle var det rektangulære). Ved å benytte seg av y-formen fikk man markert at altertjenesten var det sentrale og prekestolen fikk en fremtredende plass i kirkerommet. Man begynte å bygge såkalte L kirker for å skulle skille kjønnene mest mulig, men snart fikk man en opphopning av gjenstander i koret, så de måtte utvides, og det skjedde vad at man skjøt til en tredje arm. Slik oppstod y-formen. Både L og Y planet er for eksperimenter å regne, men de har hatt sin betydning i europeisk kirkehistorie.

Det finnes ikke mange slike kirker, det er noen i Tyskland, da denne spesielle byggestilen oppstod der. I Norge er det 8 kirker med Y-plan, det er kun 2 slike igjen. (kirken i Mo i Surnadal og Holmestrand kirke). Man kan jo spørre seg om byggmesteren hadde alt dette i sine tanker, men siden han har valgt 15 alen for hver arm kan man tenke på Noahs ark som stod 15 alen over de høyeste fjelltoppene, så er det naturlig å tro at byggmesteren villet symbolisere kirken som den treenige Guds frelsesark i verden.

Alter og prekestol er mot øst slikt som er vanlig i kirkene (mot soloppgangen). Inngangen er mot nord

Kirken ble først oppført med tømmer, senere ble den kledt utvendig med smalt vertikalpanel. Det var ikke kjeller under kirken, men under kirkens østre arm, under der alteret står var det murt gravkjeller. Den var delt i åtte avdelinger, og hver del kunne romme tre voksne lik. Men det ble slutt på å gravlegge folk der i 1793 fordi kirken ligger nederst i en bakke og kjelleren ble stadig oversvømmet og det kom er forferdlig stank opp gjennom gulvet som gjorde at folk måtte gå ut under gudstjenestene for å trekke frisk luft.

Tårnet hadde ikke noen klokker i begynnelsen, klokkene hang derimot ute på kirkegården, og de skal ikke vært særlig store. Kirken hadde ikke altertavle eller sakristi. Og i 1764 ble takrytteren tatt ned, og det ble bygget et nytt tårn ved søndre inngang. På tårnet ble det satt et spir med kobberkule nederst og en forgylt værhane øverst. I 1766 ble så to nye klokker hengt opp. Klokkene var opphengt og svingte med hele sin tyngde under festepunktet. Dette gjorde at det knaket og braket hver gang klokkene ringte, det var en sterk påkjenning for tømmerverket. I 1892 fikk kirken anskaffet et patentert opphengningsapparat, som gjorde at tyngdepunktet ble løftet høyere opp mot festepunktet og klokkene kunne bevege seg uten brak lyder. I 1764 var den første reparasjonen foretatt, kirke ble kledd utvendig og malt, fargen var blå, men den kan også vært blyhvitt som enten var anløpet eller blandet med for mye kjønrøk. I begge disse tilfellene får fargen et skjær av blått. Kirkens utseende og tilstand ble dårligere med årene, og i 1829 var det kommet så langt at man vurdere om de skulle bygge en ny kirke eller restaurere den gamle. Kirken var nemlig ikke malt utvendig, fordi det ikke var vanlig å male bygninger på denne tiden. Kirken fikk det utseende den har i dag. I 1924 ble kirken malt i forbindelse med 250 års jubileumet, og i 1930 satte man inn dobbelte vinduer med antikt glass, og dette gjorde kirken lunere og gav den et roligere lys. Det ble på samme tid også støpt grunnmur rundt kirken.

I forbindelse med kirkens 300 års jubileum i 1974 så ble den malt året før, den har vært hvit de siste årene, men den ble nå brungul fordi det var den fargen Riksantikvaren mente den oppringlig hadde fra først av. Det ble også støpt trapp opp til sakristiet og råtne bjelker har blitt erstattet med et solid lag sement.

Selve kirkegården rundt kirken ble brukt som gravplass frem til 1864, da fikk man Holmestrand nye gravlund hvor det ble bygget et nytt kapell i 1963.

Slik ser Holmestrand kirke ut i dag.

Tilbake.