Buddhismen er den fjerde største verdensreligionen etter kristendommen, islam og hinduismen. Sannsynligvis finnes det rundt 400 millioner buddhister i verden i dag. I Norge er det gjort anslag på ca 14 000 personer med buddhistisk bakgrunn, hvorav de fleste med innvandrerbakgrunn fra Asia. Det er ca 600 nordmenn som har konvertert til buddhismen. Buddhistene har ingen egne barnehager eller skoler i Norge, men de er svært åpne i sin religion og er innstilt på dialog og tilpasning. Dette betyr ikke at det er ukomplisert med buddhistiske barn i barnehage og skole. Derfor er det viktig at førskolelærere og lærere er oppmerksomme på en del momenter i møte med barn med buddhistisk bakgrunn.

Buddhistene er mennesker som følger læren til den indiske prinsen Siddhartha Gautama, bedre kjent som Buddha[i]. Han regnes som grunnleggeren for buddhismen og levde i India for nesten 2 500 år siden. Buddhistene bruker hans lære som rettesnor for livet sitt, og som et middel til å forstå verden rundt seg. De kaller sin tro for Dharma[ii] eller Buddhas lære. Siddhartha Gautama var sønn av kong Shuddhodana og dronning Maya og ble oppdratt i et palass. Ved hans fødsel spådde en vismann at Siddhartha ville bli enten en stor hersker eller en stor hellig mann, avhengig av hva han ønsket av livet. Det er fire oppdagelser som forandrer livet til Siddhartha. Først møter han en gammel mann, deretter en syk mann forpint av smerte, og deretter så han liket av en død mann. Siddhartha blir fortvilet over at det finnes så mye vondt i verden, alderdom, sykdom og død. På den siste oppdagelsen møter han en hellig mann/munk i en enkel kappe, som ser lykkelig og fornøyd ut. Siddhartha vil også bli munk, han forlot palasset og sverget at han ville søke etter svaret på ulykken han så i verden, finne svar på tilværelsens grunnproblem, lidelsen – dens årsak og dens opphør. I seks år levde han i skogen sammen med fem hellige lærere som munk, uten hjem, spiste mat han fikk av andre mennesker. Det var et hardt liv, hvor Siddhartha sultet seg til han så ut som et skjelett uten at han fant svarene han søkte. I palasset hadde han spist for mye mat, i skogen for lite mat, men han var allikevel ikke blitt noe klokere. Han fant derfor ut at det beste ville være en mellomting. Siddhartha forlater skogen og sine følgesvenner, setter seg under et tre og bestemmer seg for å sitte her til han finner svarene han søker. Her, under treet opplever han oppvåkningen[iii]. Han forsto at folk led fordi de aldri var fornøyd med det de hadde, og at de alltid ønsket mer. Han så de samme vonde og hatske tankene inni seg selv, og at det var grunnen til alt som var vondt. Da han så dette forsvant alt sammen, og han var blitt helt fri. Fra da av ble Siddhartha kjent som Buddha.

Etter oppvåkningen reiste han tilbake til sine fem hellige venner, som også ble hans første tilhengere. Han fortalte at han hadde funnet sannheten, hvordan man kunne nå målet med å bli fri fra alt ondt. Hans første preken ble holdt i en hjortepark og Buddha tegnet et hjul på bakken for å forklare sin lære - Dharma. Han lærte folk å følge den midtre vei mellom ytterpunktene fra stor luksus til de harde prøvelsene. Den midtre vei kalles også den edle veien med åtte stadier. Denne veien er symbolisert som et hjul med åtte eiker – Dharma-hjulet, og de åtte stadiene er ikke adskilt, men fungerer sammen:

Ved å følge denne veien kunne folk overvinne grådighet og begjær og de sorgene de førte til, og leve klokere og mer omsorgsfulle liv i søkingen etter å oppnå oppvåkning. Karma[iv] er en slags lov i buddhistenes liv. Alle gjerninger får konsekvenser, og er med på å bestemme hvordan det går med en buddhist i dette livet og i seinere liv. I Dhammapada[v] vers 117-118, de hellige skriftene kan vi lese hva Dharma sier om karma. Ved gode gjerninger følger det gode opplevelser i dette liv og seinere liv, men dårlige gjerninger vil føre til vonde oppleveleser. Den sterke troen buddhister har på karmaens kraft vil si at gode gjerninger fører til gjenfødelse nærmere Nirvana[vi], og dårlige gjerninger fører til at man blir gjenfødt lenger unna Nirvana. Nirvana er ikke et sted, men en tilstand uten lidelse, sult, følelser og ondskap, alt er helt stille. Dhammapada sier noe om Nirvana i kapittelet om lykken, vers 199 og 204.

Buddha lærte også sine tilhengere at hver og en var selv ansvarlig for å realisere sannheten for seg selv, altså bare en rettesnor for å hjelpe dem til oppvåkning. Buddhas tale inneholder fire sannheter og er de viktigste i Buddhas lære:

Tilhengerne til Buddha som ville bli munker ble flere og flere, og tre setninger ble gjentatt:

1 Jeg tar tilflukt i Buddha.

2 Jeg tar tilflukt i Dharma.

3 Jeg tar tilflukt i Sangha[vii].

Setningene betydde at Buddha var læremesteren de ville følge, at Buddhas lære var sannheten de ville lære mer om og at de som fulgte Buddhas lære ville leve sammen. Buddha, Læren og Fellesskapet kalles ”de tre tilflukter” eller ”de tre juveler”, og er buddhismens trosbekjennelse.

Buddhismen består av mange leveregler, og fem av levereglene er gjeldene og viktige for alle buddhister:

Ved å avstå totalt fra alkohol har man bedre kontroll på seg selv, og man ser og tenker klart. Detter er viktig for en buddhist. Buddha sa at de ovennevnte levereglene skulle følges fordi de selv ville det, ikke fordi noen hadde bedt dem om det. Buddha ønsket ikke å bli tilbedt som en gud eller at menneskene skulle godta ting bare fordi han sa dem. Han ville at de skulle teste læren hans, og å utvikle gode egenskaper som medlidenhet, tålmodighet, kjærlig godhet, ro og generøsitet. Dette er ting som vil hjelpe dem til å oppnå virkelig lykke. De buddhistene som lever som munker har i tillegg fem andre leveregler som bare gjelder for dem:

Lotusblomsten er et symbol på godhet og renhet. Lotus vokser i vann, men blomsten stiger opp over mudderet for å blomstre på overflaten av vannet. På samme måte kan mennesker stige opp over livets prøvelser og trengsler og oppnå oppvåkning. Lotusens skjønnhet kan også sammenlignes med Buddhas.

Buddhistene prøver å leve et uselvisk liv for å slippe bort fra syklusen med død og gjenfødelse ved å nå Nirvana. For å forklare dette bruker de fortellingen om et hus som brenner med de tre flammene hat, grådighet og uvitenhet som gjør mennesker ulykkelige. Sang, meditasjon og å være god mot andre hjelper til med å dempe flammene. Når alle tre er slukket og lidelsen ender, er det Nirvana. Disse flammene viser tilbake til de tre dyrene, gris, hane og slange som er i midten av livets hjul, og som står i veien for menneskets oppvåkning. Livets hjul er et viktig symbol for buddhistene. Hjulet representerer syklusen av fødsel, død og gjenfødelse. Rundt utsiden av hjulet kan du se de forskjellige stadiene i et menneskes liv. På innsiden er det ulike måter du kan bli gjenfødt på.

De tre smykker brukes som rettesnor gjennom livet og buddhistene overgir seg til dem. De er nevnt tidligere og de er Buddha selv, Dharma, Sangha. De blir kalt smykker fordi de er så dyrebare. Buddhistene beskriver ofte Buddha som en lege, Dharma som medisin og Sangha som sykepleieren som gir medisin til en syk pasient.

Buddha blir ikke tilbedt som en gud, men som et menneske som nådde oppvåkning. Gjennom hans lære og eksempel har andre mennesker mulighet til å oppnå oppvåkning selv. Det er to hovedgrupper i buddhismen, Theravada[viii]- og Mahayana[ix]-retning. Theravada-buddhister bruker læren til Siddhartha og sier at det bare er Buddha som hjelper dem med sitt budskap og sitt eksempel. Mahayana-buddhister tror også på ”himmelske buddhaer og bodhisattvaer som underviser menneskene og lytter til bønnene deres. Bodhisattvaene er perfekte, gudelignende skikkelser som har nådd oppvåkning og derfor kunne gått inn i Nirvana. I stedet velger de å bli gjenfødt og å forbli i verden for å hjelpe andre mennesker med å overkomme sine problemer og selv oppnå oppvåkning.

Det er tusenvis av bodhisattvaer og jeg vil si litt om to av dem, Avalokiteshvara og Tara. Avalokiteshvara blir tilbedt i Tibet på grunn av sin store barmhjertighet og omsorg for dem som er ulykkelige. Han har tusen som han bruker til å holde hellige symboler, som for eksempel en lotusblomst og hjulet med åtte eiker. Hver hånd har et øye, noe som viser hvordan Avalokiteshvaras hjelp og barmhjertighet når ut til alle på en gang. Han er klar til å hjelpe alle mennesker med alle slags problemer.

Den grønne bodhisattvaen Tara, sitter i en lotusblomst. Legendene sier at Tara ble født av en lotus som spiret fra Avalokiteshvaras tårer. Hennes oppgave vår å hjelpe ham med å rettlede mennesker mot oppvåkning. Den ene av Taras føtter peker mot bakken, det viser at hun er villig til å hjelpe mennesker med å overkomme sin lidelse. Som Avalokiteshvara blir Tara tilbedt på grunn av sin store barmhjertighet.

I buddhistiske templer og helligdommer minner bilder av Buddha og bodhisattvaer menneskene på at de også kan nå oppvåkning, og de hjelper dem med å tenke på Buddhas lære. Buddhistene tror at Siddhartha er en av mange buddhaer som i fortid og fremtid har oppnådd oppvåkning og Nirvana.

Den kommende buddhaen sies å være Maitreya. For tiden lever han i en av de mange buddhistiske himlene, men noen ganger kommer han til jorden for å undervise menneskene. Det blir trodd at hans tid vil være en gullalder da livet vil bli bedre og oppvåkningen lettere å oppnå.

Meditasjon[x] er en viktig del av trosutøvelsen. Den åndelige treningen skal hjelpe dem til å forstå og ”stige opp over” vanlige tanker og bringe dem nærmere oppvåkning. De fleste buddhister mediterer hver dag, enten alene eller i en gruppe. Hjernen skal tømmes for tanker som summer rundt, og man må være konsentrert for å puste rolig og regelmessig. Meditasjon krever mye trening, og noen bruker en gjenstand til å konsentrere seg om, som en blomst eller et lys. Andre messer[xi] eller synger som hjelp til å meditere. Eksempel på en populær sang; Namo tassa bhagavato, arahato, sammaasambuddhass, som betyr ”Ære til Gud, den hellige, den perfekte og fullstendige oppvåknede!”. Dette blir gjentatt tre ganger og så fulgt av andre sanger, som de tre smykkene og de fem retningslinjene.

Noen buddhister teller perler på en rosenkrans[xii], mens de messer eller mediterer. Denne har 108 perler, et hellig antall. Når perlene telles synger den troende et mantra[xiii], eller navnet til Buddha eller en bodhisattvaer. Det hjelper den troende til å konsentrere seg. Perlene kan også brukes til å telle antall messer som sies frem.

En mandala[xiv] er et sirkelrundt bilde som tibetanske buddhister bruker som hjelp til å fokusere oppmerksomheten mens de mediterer. Hver del av mandalaen har en spesiell betydning. I sentrum er det en figur eller form som symboliserer en bestemt egenskap, som visdom eller barmhjertighet. Det er noen ganger et bilde av en bodhisattva. Rundt det er det fire åpninger. De er døråpninger du kan gå gjennom for å nå egenskapen i sentrum. Ulike farger representerer også ulike egenskaper. Rødt står for Buddhas varme og barmhjertighet, blått for hans sannhet og lære og hvitt for hans renhet.

Når buddhister besøker tempelet viser de sin kjærlighet til og respekt for Buddha ved å bøye seg foran avbildingen tre ganger som symboliserer Buddha, Dharma og Shangha. Deretter ofrer de gaver som består av blomster, lys, røkelse og mat. Gavene viser deres respekt for Buddha og deres takk for hans lære. De gjentar de fem rettesnorene og bekrefter sin forpliktelse overfor de tre smykker.

Det er mange buddhistiske fester gjennom året. De viktigste markerer begivenheter i Buddhas liv, som fødsel, oppvåkning og død. Noen av dem blir feiret i hele den buddhistiske verden, men hvordan de blir feiret varierer fra land til land og er avhengig av lokale skikker og tradisjoner. Festene er preget av jublende glede, buddhistene har med offer og gaver til munkene og nonnene i tempelet.

Tet (vietnamesisk nyttår) er den viktigste høytiden for vietnamesere, uansett hvilken religion de tilhører. Den er en jordnær høytid, men har flere religiøse trekk. Festen foregår i tempelet og det bes og ofres til forfedrene. Tempelet er pyntet med blomster, det er sang og bønn og en munk eller nonne holder tale.

Vesak skjer på fullmånedagen i mai og er til minne om Buddhas fødsel. Theravada-buddhister over hele verden har Vesak-festen til minne om Buddhas fødsel, oppvåkning og død, alt sammen på en dag. Folk besøker tempelet og dekorerer husene sine med lykter og blomster. Det er prosesjoner i gatene, og det arrangeres spesielle seremonier. Det er flere måter å feire Vesak på. Noen sender vesakkort til venner. I noen land kler folk seg i hvitt og bærer kurver med blomster til munkene og gir gaver til de fattige.

Vulan er en fest til minne om de døde, og feires i august eller september. Festen pågår i flere dager. Den første dagen er i tempelet, og buddhistene ber sammen med en munk, spesielt om at de som er døde må ha det godt. Etter bønnen holder munken en tale om buddhismen. Til slutt spør han moren lever eller er død. De som har mistet moren sin får en hvit rose, og de som fremdeles har moren sin i live får en rød rose.

Festen for den hellige tann skjer på fullmånedagen i august og er spesiell for Sri Lanka. En prosesjon av elefanter paraderer gjennom byen. På ryggen har den største elefanten en miniatyr-stupa[xv] i gull. Den inneholder en svært kostelig relikvie, en hellig tann som det sies har tilhørt Buddha selv. Langs ruten er det store mengder bråkende mennesker med ildslukere, dansere og trommeslagere. Resten av året oppbevares den hellige tannen i et tempel i nærheten.

Nye kapper: I buddhismens første tid måtte munkene søke ly samme sted under monsunen[xvi] når kraftig regnvær gjorde det umulig å reise. De brukte denne tiden, som kalles ”tilflukt for regnet” til meditasjon og studier. I Thailand har de en fest for å markere slutten på regntiden i november. Den kalles Kathina. Ved en gledesseremoni går lokalbefolkningen til klosteret og gir munkene gaver for å takke dem for alt arbeidet de gjør gjennom året. Den viktigste gaven er nye kapper.

Loi Kratong er en thailandsk lysfest som finner sted fullmånenatten i november. Når månen står opp, samler folk seg på elvebredden og plasserer lamper laget av blader og lys på vannet. Når de flyter av gårde, tror man at de tar med seg motgang. Folk hører også på fortellingen om et av Buddhas tidligere liv som fyrst Vassantara, som var kjent for sin barmhjertighet og gavmildhet.

Hana Matsuri er en viktig Mahayanafest. Den holdes 8 april, som er dagen japanske buddhister feirer Buddhas fødsel. Barna har blomster i håret til ære for Buddha og fordi festen også feirer vårens ankomst. De skal besøke tempelet, hvor de skal helle te over en statue av Buddha som barn. Det skal minne dem om Buddhas første bad da gudene helte to strømmer duftende vann fra himmelen for å vaske ham.

Litteraturliste

Buddhas Evangelium – Dhammapadan, (1968). Christer Topelius Bokforlag, 

Dhammapada – Buddhas læreord, (1989). Sankt Ansgars Forlag, 

Ganeri, Anita, (2000).(oversatt av Jens Holmboe), Hva vet vi om Buddhisme, N.W. DAMM & SØN A.S. 

Holhjem, Bodil Hov og Anne-Ruth Jangaard, (2000). På samme jord, Norsk Studieguide

Lie, Kåre A. (1999): Prinsen som våknet. Solum, Oslo

Poulsen, Flemming Madsen, (1997). Buddhismen, Alinea

Rahula, Walpola Sri, (1991). Buddhas lære, Solum Forlag

Sødal, Helje Kringlebotn, (2000). Barn med ulik tro, Høyskoleforlaget AS