Observasjon i barnehagen

 

Hva slags type lek?

Konstruksjonslek.

 

Hvem satte i gang/styrer leken?

Barna selv satte i gang lekene og styrte de litt om hverandre. Det var ingen som bar tydelig preg av å styre lekene.

 

Hvem deltar? (Antall, kjønn, alder)

Barna i barnehagen la veldig mye puslespill denne dagen, bar tydelig preg på at det i lengre tid har vært mye dårlig vær og lite konstruktiv lek. Legging av puslespill var det barna selv som satte i gang. Den ene dro med seg den andre, og det satt til enhver tid en to, tre barn å la puslespill.

 

Noen av guttene satt med pinner/klosser inne på lekerommet. Der var det om å gjort å bygge høyest mulig tårn. Det var en gutt på fire som jobbet alene, to gutter på fire som jobbet sammen, samt noen treåringer som fartet mye rundt uten noe særlig mål og mening. De to som jobbet sammen rev plutselig ned tårnet de hadde bygd og fant ut at pinnene skulle være gullpenger, og la de i en skattekiste de hadde på rommet, deretter forsvant de ut av rommet. Og gullpengene med de. Den siste fireåringen holdt på videre en stund til det kom noen ”små” treåringer og rev ned for ham. Da tuslet han bare inn til de andre og la puslespill han også.

 

 

 

 

 

 

 

Observasjon fra barnehagen 

 

 

Hva slags type lek:

 

Regellek

Rollelek

Bevegelseslek

 

 

Hvem satte i gang leken:

 

Den ene gutten satte i gang leken og han ville også styre den.

 

 

Hvem deltar i leken:

 

To gutter på henholdsvis 5 år og 1 mnd. og 5 år og 2 mnd.

Flere gutter kom til i leken underveis, men de gikk litt til å fra.

 

 

Bevegelser i leken:

 

Hopp og sprett, krabbing, klatring, åling, stillestående løping.

 

 

Observasjonen:

 

Det er tidlig på morgenen, Truls som er et av de største barna ankommer barnehagen og er veldig trøtt og utilpass. Førskolelæreren tilbyr seg å lage en seng til ham av pledd inne på et stille rom, han tar imot tilbudet og vil samtidig ligge å høre på kassetten med ” Storeulv og de tre grisene ”. Han legger seg til rette under dynen og vil ikke at andre barn skal komme i nærheten. Jens som har sett dette opptrinnet på morgenen står først litt på avstand og betrakter Truls som ligger på gulvet, deretter nærmer han seg forsiktig. Truls er trøtt og grinete, og roper til Jens at han må gå bort. Jens gir seg ikke så lett han begynner å mime etter kassetten. Han følger handlingen i historien og bruker hele kroppen for å uttrykke det som skjer på kassetten, han bruker store overdrevne bevegelser og henvender seg hele tiden mot Truls som ligger på gulvet. Truls kommer med mange utbrudd til å begynne med om at Jens skal gå bort, men utbruddene blir spakere og spakere ettersom Jens mimer. Jens er klossette og tullette i bevegelsene, han fremkaller etter hvert smilet hos Truls. Når historien på kassetten er slutt reiser Truls seg opp, snur kassetten, nå vil han også være med. Truls og Jens mimer sammen en stund, de ler og tuller og ser ut til å ha det gøy. Plutselig går Jens ut av leken, Truls fortsetter alene og to yngre barn kommer raskt til og vil være med i leken, Truls tar kommandoen og begynner å dele ut roller til barna. Han vil ikke at alle skal gjøre alt i handlingen; den som er storeulv skal bare gjøre det som blir fortalt om storeulv på kassetten osv. En voksen på avdelingen får plutselig øye på all legoen som ligger utover på gulvet, hun forteller barna at den ikke skal ligge slik spredt utover. Hun tar legoen og rydder den opp. Barna står uforstående og ser på henne, de svarer at de bare hører på ”Storeulv og de tre grisene”. At de har krabbet og ålt oppi legoen som i utgangspunktet lå pent på en duk på gulvet, tror jeg nesten ikke at de har enset mens de lekte. De to yngre barna som kom inn i leken trekker seg nå ut og Truls er igjen alene i leken. Det kommer snart flere gutter til og leken er i gang igjen. Det blir forhandlinger dem imellom om hvem som skal være hvem på kassetten. Mens de holder på med dette kommer den voksne som ryddet opp legoen tilbake. Uten forvarsel stopper hun kassettspilleren og setter på ”Pippi” istedenfor. Store protester får henne til å skifte kassett igjen, argumentet for å skifte kassett overfor barna var at de var så bråkete. Nå vender leken igjen, de barna som sist hadde kommet til forsvinner nå ut av rommet. Nå kommer Jens tilbake og vil leke videre. Den voksne har satt seg ned på gulvet i rommet der de leker. Truls og Jens leker bare en liten stund før det oppstår uenighet, den voksne som sitter i rommet spiller hele tiden en aktiv rolle i forhold til leken. Hun

kommenterer og irettesetter når hun synes de er for bråkete eller er for voldsomme i bevegelsene. De klarer ikke å bli enige så begge trekker seg ut av leken. Kassettspilleren blir stoppet av den voksne og ryddet bort.       

 

 

Faglitteratur knyttet til observasjonen:

 

For gutten Truls som lå på gulvet og hørte på kassett startet leken som ytre motivering, han lå lenge å så på Jens som mimet etter kassetten. Jens klarte etter hvert å vekke Truls indre motivasjon, og da var leken i full gang mellom de to barna. Det er amerikaneren Joseph Levy som har utviklet en multidimensjonal modell for å analysere lek. Han sier at det er 3 dimensjoner som må være tilstede i større eller mindre grad hvis en skal snakke om at barn leker.   

 

 1. indre motivasjon

 2. evne til å sette virkeligheten til side.

 3. indre base for kontroll.

 

Jeg mener at alle disse faktorene var til stede. Leken var hos begge barna indre motivert, de hadde evne til å sette virkeligheten til side og det virket som om begge hadde en indre trygghet som gjorde at de våget å bruke hele seg i leken.

 

   

Leken er en frivillig aktivitet som gir mulighet til å fabulere i og over virkeligheten. Gjennom leken får barnet også bearbeidet erfaringene det har og blir kjent med egne og andres kompetanse på forskjellige områder. I leken får barnet mulighet til å forholde seg til andre og får erfaring med hvordan han/ hun vil at andre skal forholde seg til han/ henne. Den gir rom for å fantasere og skape; ingenting er umulig, den gir rom for kreativitet. Barna får prøve ut sine egne fysiske ferdigheter og erfare konsekvenser av bruk av fysiske krefter og framferd overfor hverandre. Leken utfordrer barnet intellektuelt, språklig , sosialt og fysisk/ motorisk.

 

 

 

 

 

Observasjon av lek i snøfonnen utenfor skøytebanen.

 

 

Etter et besøk i skøytehallen ble det litt tid til overs før vi skulle ned igjen til barnehagen. Den tiden brukte en del av ungene på å base og herje i en snøfonn utenfor ishallen.

Dette var en utpreget bevegelseslek. De øvde seg på å klatre opp på snø haugen, for så å skli ned igjen.

De baste og herjet i snøen mens de hoppet frem og tilbake, helt uten mål og mening. Basingen/herjingen var noe de gjorde fordi det var en morsom aktivitet.

Dette var en lek som ble satt i gang spontant av barna selv.

De fleste barna som var med i skøytehallen den dagen deltok i leken/basingen i snøfonna. Dette var 10-12 barn i alderen 4,5 - 5,5 år.

 

Ved denne aktiviteten fikk barna blant annet trenet opp koordinasjon, styrke og utholdenhet. Dette er grunnleggende ferdigheter som de skal ha med seg gjennom resten av livet. Disse ferdighetene tilegner barna seg gjennom lek.

I sin bok ”Barn i bevegelse” skriver Tora Grindberg og Greta Langlo Jagtøien at: ”Det å mestre grunnleggende ferdigheter vil være av stor betydning med tanke på det enkelte barns utvikling og evne til å leke”.

Derfor kan vi se at en lek som i utgangspunktet virker helt formålsløs, kan være av største betydning for utviklingen til disse barna.

Det at barna herjet nærmest formålsløst rundt i snøfonnen, var kanskje bare en treningsøkt for dem, der de øvet opp grunnlegende ferdigheter på en måte som var morsom for dem.

 

 

 

  

 

 

Observasjon i barnehagen

 

Hva slags type lek?

Rollelek: To jenter leker at de er bæsj og promp troll. Senere i leken skifter rollene og plutselig er de storesøstere. Etter en kort stund er de igjen bæsj og promp troll.

 

Hvem satte i gang/styrer leken?

Barna selv fant på leken og styrer denne uten vokseninnblanding.

 

Hvem deltar?

To jenter på henholdsvis 3 år og 4 mnd. og 3 år og 5 mnd.

 

Bevegelser i leken:

Jentene har trukket seg tilbake fra resten av barnegruppen og har inntatt et eget ”lekerom”. Her bygger de seg et slags hus av møbler og madrasser som finnes i rommet. De klatrer opp på en stol, videre opp på bordet. Her har de lagt en madrass og de later som om doen er på madrassen. De setter seg på huk på madrassen og later som om de gjør fra seg på doen. Så sklir de ned fra bordet og begynner forfra igjen. Denne runden gjentas mange ganger.

Plutselig finner de ut at de skal være storesøstere i stedet. Jentene kryper under bordet, drar med seg madrasser, åler seg rundt og prøver å dra litt av madrassen over seg til dyne. De legger seg ned for å sove, i neste øyeblikk er det morgen og de må stå opp.

Jentene blir så enige om å være bæsj og promp troll igjen og fortsetter med den samme runden som de hadde i starten.

Leken slutter da en voksen kommer og sier at nå er det tid for å gå ut.

 

       

 Teori om lek:

Jenter og gutter i 3-4 års alderen synes ofte det er gøy med tabuord som bæsj og promp. Dette kommer til uttrykk i barnas lek.  

I rolleleken eller late som-leken blir ofte handlingene forkortet slik at tiden skrumper inn til nesten ingenting. Det tar tre sekunder å gå på do, femten sekunder å sove en natt o.s.v.  På handlingsplanet oppstår det en egen tidsmessig logikk.

Late som-leken er preget av digresjon. Under lekens gang stopper de opp og foretar større eller mindre sidesprang. Barna følger ikke den vanlige tidsmessige progresjon som får handlinger til å følge hverandre i en logisk rekkefølge. Noen ganger kan det se ut som manglende konsentrasjon hos barna men det er det ikke. Digresjon er særlig tilstede i late som-leker der målet ikke er entydig bestemt. Et annet tydelig handlingstrekk i late som-leken er regresjon, barna vender enten tilbake til en nettopp avsluttet handling eller repeterer samme handling som tidligere.

Rommet er viktig i barns leker. Det tydliggjør hvor leken starter og slutter. Det er viktig å ha noen intime miljøer og  gode materialer og lekesmaker som kan brukes til mange forskjellige ting. Videre er det viktig at barna får tid nok til å leke/utvikle leken sin slik at den kan bli til den store leken.

Frem til 7-8 års alderen lever barn først og fremst i en sansmessig/kroppslig verden. De løper, klatrer, sklir, åler, hopper, slåss, spiser, roper, gråter, ler o.s.v.  De vil gjerne føle verden rundt seg på kroppen. Det er hendene, føttene og øynene som teller for et barn. Det lærer å forstå seg selv og andre ved hjelp av de sansmessige erfaringene de gjør.

 

 

 

      

   

Observasjon fra barnehagen

 

Hva slags type lek?

Dansing etter Kaptein Sabeltannmusikk: bevegelses og rollelek.

 

Hvem satte i gang leken?

Barna var initiativtakere. Kom til en voksen og lurte på om de kunne få høre på musikken.

 

Hvem deltar?

Det var fem gutter som startet dansingen: én på tre år og fire på fire år. Etter hvert kom det også ei jente inn i leken. Hun var to og et halvt år.

 

Bevegelser

Grovmotorisk dans: hopp, løping, flaksing med armene.

 

Observasjonen

Som nevnt, startet leken med at barna kom til en voksen med CD’en. Barna ble tatt med inn på et siderom som tillater den slags morrosaker. Da musikken startet, fikk alle de fem guttene et aggressivt utrykk og begynte å løpe i sirkel. Det ble hele tiden gjort grovmotoriske bevegelser med hendene: flakset opp og ned, bevegde seg som fly. Etter hvert startet de også med å hoppe rundt på gulvet i sirkelen. Jeg la merke til at det var den tre og et halvt år gamle gutten som hele tiden styrte bevegelsene. Dette var interessant, ettersom jeg i utgangspunktet trodde det var den eldste i ”flokken” som alltid ledet disse lekene.

Så kom det også ei jente som ville være med. Hun startet med å være med i sirkelen, men ble straks dyttet inn i midten av guttene. Hun prøvde forgjeves å komme seg inn i leken igjen, men ble dyttet tilbake igjen av de ulike guttene som danset i sirkelen. Der ble hun stående helt til musikken ble skrudd av.

 

Teori 

Rolleleken er typisk for barn i alderen 2-7 år.  ” Barnet har kommet et steg videre med tanke på bruk av seg selv som redskap og deltaker i leik” (T. Grindberg mfl. 1992 s. 89; Piaget 1962)  Det er viktig for barnet å komme i kontakt med ulike sider av seg selv. Dette gjør de blant annet via lek. ”Utan leik, ingen identitet” (Lars Berg 1992, s. 11)

Det er ofte det kommersielle og trendy som utformer barnas lek. En kunne tydelig se at barnas voldsomme bevegelser hadde en klar relasjon til Kaptein Sabeltann- figuren, og en får da bekreftet akkurat dette med at påvirkningskraften mot barn er relativ stor.

Bevegelsene i leken stemmer godt overens med det T. Grindberg og G. Jagtøien (Barn i bevegelse, 1999 s.45) har satt under kategorien 4. fase: Det bredbeinte har forsvunnet, balansen begynner å bli god samt at øvelsene med arm og fot er blitt mer diagonale.