Sansemotorikk

   
 

         

 
 

 

 

 

Som en dokumentasjon på lest pensum i kroppsøving om sansemotorikk følger denne redegjørelsen for ulike begrep og analyse av praktiske øvelser.

Etter to ulike kroppsøvingstimer er det de timene som danner grunnlaget for de øvelsene jeg tar for meg i dette dokumentet, i tillegg er det tatt med et par øvelser som jeg har funnet selv.

Sansemotorikk:
Sanseinntrykk blir mottatt og bearbeidet før vi setter i gang bevegelse, og samspillet mellom persepsjon og kognisjon på den ene siden og aktiviteten i nerve- og muskelsystemet på den andre siden kalles sansemotorikk. Motorikk innbefatter alle funksjoner og prosesser som er med på å styre og kontrollere våre kroppslige bevegelser. Grovmotorikken er bevegelser som i hovedsak skjer i de store muskelgruppene; armene, bena, ryggen og magen. Finmotorikken derimot er presise bevegelser med hendene, i ansiktet og med føttene. Hele den motoriske prosessen foregår vanligvis utenfor vår bevissthet. Det er målet for bevegelsen eller forestillingen om hva vi vil oppnå, som setter prosessen igang, og resten blir styrt ubevisst.

Kroppsbevissthet:
Når barn beveger seg, får de erfaringer med ulike bevegelser, og de erfaringene blir lagret som bevegelsesminner. Dess mer allsidige bevegelser, dess mer utviklet og allsidig blir bevegelsesminnet. Det vil senere øke muligheten for at bevegelser blir gjenkjent og funksjonelle bevegelser utløst. Man slipper å planlegge hvordan man skal bevege seg i ulike situasjoner, bevegelsen er automatisert. Det er den ubevisste kunnskapen som kalles kroppsbevissthet. Kroppsbevisstheten er summen av alle minnene om kroppsdelene og de bevegelsene de har gjort.

Koordinasjon:
Koordinasjon er en persons evne til å styre bevegelser hensiktsmessig. Det er nerve- og muskelsystemets evne til å samordne bevegelser, både i forhold til hverandre og i forhold til omgivelsene. De komponentene som som god bevegelsesevne rommer kalles koordinative egenskaper. Noen av komponentene er:

 Balanse - evne til å opprettholde likevekten i ro, i bevegelse og når underlaget er i ugjevn bevegelse. Balansen er en dynamisk prosess, hvor kroppen hele tiden er i svingninger innenfor likevektsområdet. Når vi er i ro kalles balansen statisk, når vi beveger oss, dynamisk.  

Romorientering – avpasning av hastighet og retning på bevegelsene i forhold til rommet. Hvor hardt skal ballen kastes for at mottakeren skal kunne ta i mot? Spatiale relasjoner er evnen til å oppfatte hvor timg befinner seg i forhold til hverandre eller i forhold til sin egen kropp. Her spiller synet en sentral rolle.

Rytmeevne – evne til å lagre og produsere dynamiske tidsmønstre, bevegelser som gjentas som en veksling mellom spenning og avspenning. Hørsel, syn, muskel- og leddsansene er viktige i forbindelse med rytmefølelse. Rytme gir gode bevegelser.

Teknikk:
Teknikk er en persons evne til å løse en spesiell bevegelsesoppgave på en best mulig måte. Man kan si at sansemotoriske ferdigheter er det samme som teknikk.  

 

Ulike øvelsesforslag som er egnet til å fremme kroppsbevissthet og stimulering av likevektssansene, hudsansene og muskel/leddsanser:

Før jeg kommer inn på de ulike sansene vil jeg forklare noen begrep:

Taktile sanser = berøringssanser/hudsanser  

Vestibulære sanser = likevektsanser/balanse

 Kinetiske sanser = muskel- og leddsanser/bevegelsessanser

De taktile sansene kan fremmes i mange ulike øvelser, og berøringssansen er den tidligst utviklede sansen, også kalt "sansenes mor" (Berg 1999:31) Gjennom berøring, helt fra barna er små, dannes grunnlaget for kroppsfornemmelsen, dannelsen av det kroppslige jeg, som personlighetsutviklingen bygger på (Piaget, 1978) Ved å få kjenne på hardt/mykt, kaldt/varmt, gå barbeint inne og ute, gå i ulendt terreng, vil den taktile sansen bli stimulert. 

En fin øvelse som man kan gjøre i et klassemiljø er massasjering. Alle elevene står i en sirkel, A masserer B som masserer C osv. Man begynner først enkelt med å si at alle skal ta på skuldrene til den man har foran. Man kan massere, man kan prikke, man kan slå forsiktig med siden av håndflaten osv. Etterpå kan alle snu seg, slik at du nå skal massere den som masserte deg først. Her er det ingen restriksjoner på antall elever, dette kan gjøres både inne og ute, det krever ingen form for utstyr og det er en fin og rolig avslutning på en ellers kanskje stressa og aktiv time.

Den vestibulære sansen kalles også for labyrintsansen, etter dens plassering i en liten benet labyrint i det indre øret. Stimulering av disse sansene er av avgjørende betyding for hjernes tidlige utvikling. Balansesansen kan utvikles fra barnet er født, ved vugging, ved atbarnet blir løftet opp i luften, og ved at det får lov til å rulle seg, svinge rundt, gynge osv. Dette systemet er ikke ferdigutviklet før puberteten. Å rulle og snurre gir mye erfaring med vestibulærsystemet, samtidig er det viktig med å rulle for evnen til å orientere seg i rom mens en selv er i bevegelse.

Man kan rulle alene nedover en skråning, sidelengst, forlengst eller baklengst. Øvelsen kan utvides ved at man ruller på benker eller kasser. I tillegg kan man gå sammen to og to, og rulle hverandre. Man kan rulle både ute og inne, man trenger ikke noe utstyr og det er ingen begrensning på antall elever.

Den kinestetiske sans sitter i muskelspolene i musklene og i senene og leddbånda i leddkapslene. Sansene forteller om leddenes posisjon, om stillingen på bein og armer i forhold til hode og kropp, og om bevegelsene som blir utført (Steine 1996:21). Signaler sendes så videre til lillehjernen og til hjernebarken. Denne sansen er ikke ferdig utviklet før kroppen er ferdig utviklet. I før-puberteten, når kroppen vokser i rykk og napp er utvikling av denne sansen spesielt viktig. Den kinestetiske sansen sørger for koordinering og presisjon av muskelarbeidet og sammen med den taktile sansen er den kinestetiske sans den sansen som gir grunnlaget for utvikling av kroppsbevissthet. Sammen vil de to sansene fortelle og gjøre oss i stand til å vurdere vekten av en gjenstand vi løfter. Hermeleker er en glimrende måte for å stimulere denne sansen

Speiløvelser, man står to og to sammen og den ene gjør bevegelser med hender og bein som den andre skal gjøre likt, som et speilbilde. Man bytter så på hvem som skal være speil og hvem som skal være speilbilde. Dette er også øvelser som ikke krever verken, utstyr, rom eller et spesielt antall elever.

 

Analyse av aktiviteter som er gjennomgått i timene:

Taktil sans

Ulike blindebukkøvelser. En er ”blind”, og den andre er fører. Gå, jogg, løp, på rett mark og over ulike hindre.

Her er det helt klart kroppskontakt tilstede, og det å stole på hverandre er en viktig forutsetning for et godt gruppesamarbeid. Når denne øvelsen utføres ute på variert underlag får man øvelse i å kjenne sin egen kropps begrensning i samspill med sin partner.

Frakte student, hele klassen ligger på bakken, anføttes, med armene rett opp, en student føres deretter langs rekken av hender.  

Også her er det helt tydelig berøringssansen som er fremtredende, og for at øvelsen skal bli vellykket er det viktig at hele gruppa fungerer som den skal. Alle må gjøre sitt for at den som blir fraktet skal komme seg over til andre siden.

Vestibulær

Pararbeid, kinetisk bryting

Dette er helt tydelig en øvelse i balansetrening, da det er om å gjøre få hverandre ut av balanse og over streken.

Tauhopp – styrker også bevegelsesevnen, kinetisk sans

Tauhopp med kasting av ball – styrker i tillegg evnen til romorientering og koordinasjon øye-hånd 

Alle leker som har med tau å gjøre vil på en eller annen måte styrke balanseevnen. Man kan hoppe alene, og styrke individuell læring, eller man kan slenge slengtau og hoppe med andre, noe som igjen styrker samarbeidsevnen.

Kinestetisk

Alle typer sisten-varianter – styrker utholdenheten  

Alle ledd og muskler må jobbe samtidig for at man ikke skal bli fanget. Armer må gå i en retning, mens bena ofte må gå i en annen retning.

Snipp og snapp – styrker hurtigheten  

Kroppen skal bevege seg på kommando, og her er det også et samspill med den auditive sansen. Når stemmen sier snipp eller snapp, må snipper og snapper oppfatte lyden, de må hurtigst mulig reise seg og gjøre det som skal gjøres. Hjernen registrerer at man skal løpe, og kroppen må følge etter.   

Alle hopp og sprett over en benk – styrker koordinasjonen

Her må man se på hvordan lederen hopper, man må lære seg en teknikk for å hoppe over en benk på en spesiell måte, deretter må man gjøre det samme selv. Dette er koordinasjon og prestasjonsarbeid for at man ikke skal falle over benken.

De fleste øvelsene er en kombinasjon mellom de ulike sansene. Og det er vel også det som er det mest ideelle, at man kan gi unger utfordringer som tar for seg mer enn bare en ting. Det som er viktig å tenke på at det faktisk finnes spesifikke øvelser for de som faktisk trenger f.eks. balanse eller koordinasjonstrening. I tillegg til det jeg har skrevet her om de ulike øvelsene styrker alle parøvelsene sosiale relasjoner, noe som igjen er med på å utvikle den sosiale kompetansen.  

 

Mine forslag til øvelser:

Etter å ha tilbrakt en natt på uteområdet til Bergan skole har jeg forelsket meg i tau.

Lage en taujungel, et edderkoppnett hvor elevene kan leke sisten. Det er en øvelse som tar alle sansene i bruk, taktil; man må ta på hverandre, vestibulær; man må holde balansen, og kinestetisk; alle ledd og muskler blir brukt. I tillegg kommer selvfølgelig synssansen. Ungene kan lage edderkoppnettet selv, noe som igjen stimulerer samarbeidsevnen og fantasien blir samtidig satt på prøve.

Sangleker kan brukes til mye. Ved å synge og gjøre bevegelser samtidig tar man også mange sanser i bruk. Ofte må man holde hender, leie hverandre,  man må se på hva de andre gjør, herme, og man må holde balansen, stå på et ben for eksempel. Er sangen i tillegg engelsk får man et lite tverrfaglig aspekt inne i bildet.

Toni Chestnut (Toe-knee-chest-nut) I denne sangen er den kinestetiske sansen merkbart tilstede, om dog som et ordspill på engelsk. (Dette er en engelsk utgave av "hode-skulder-kne-og-tå")

 

Kilder:

Jagtøien/Hansen, Motorisk utvikling, 2000
Tormod Øia, Ung på 90-tallet, Cappelen, 1997
Arnlaug Steine, Eg kan - Eg klarer, Kommuneforlaget, 1996
Anne Berg, Jeg vil jeg vil men får det ikke til, 1999

 

 
           

 

 

        -   Kristin Læret, student ved Høgskolen i Vestfold