Velg fortsettelse:
|
|
Laget av elever i klasse 6b ved Jordet skole. (c) 2002
|
|||
 |
Det er en natt i
slutten av august, men det er ennå noen dager og netter igjen til måneden som
kalles september. Ennå er det august, og ennå er det ingen som sier at sommeren
er forbi. Men de venter på høsten hver eneste dag som går. - Nå må det snart være slutt på sommeren, - sier de. Det er for godt til å være sant at det skal være så varmt så nær høsten. Men det straffer seg nok. Bare vent! Vinteren blir sikkert både lang og hard og kald. En og annen har vært i marka og sett at det er mye bær på rognetrærne. Trærne spår også at det blir mye snø til vinteren, og de snakker om det gatelangs i Markveien også. Det er en lilla natt, som om noen har trukket et mykt fløyelsteppe rundt himmelhvelvingen og bare stukket små hull i det slik at stjernene skal få blinke og vise at også de er til i universet. Espen står og ser opp mot dem. Han tenker på englene, men er ikke lenger så sikker på om de er til. Kanskje er det sant som de sier at over jordkloden finnes det et lag som heter ozon. Og at bak dette laget er det bare et enormt stort sort hull. - Hvis jeg bare en gang til kunne se en engel, kunne alt bli annerledes, - tenker han. – Hvis det går an å forandre på noe. |
|
|