Sansemotorikk

• Er samspillet mellom persepsjonen (mottatte sanseinntrykk) og kognisjonen (bearbeidet sanseinntrykk) på den ene siden, og aktiviteten i nerve- og muskelsystemet på den andre.

• Er en varig forandring av bevegelsesevner, bevegelsesferdigheter og bevegelsesopplevelsen. Dette skjer ved at en person løser beveglsesoppgaver og gjør da nye eller bedre erfaringer.

Kroppsbevissthet

• Det foregår en planlegging i hjernen før all bevegelse (med unntak av enkle reflekser). Denne planleggingen bygger i stor grad på ubevisst kunnskap om kroppens stilling og om hvordan kroppen beveger seg. Informasjonen fra fjernsansene (syn, hørsel) og fra nærsansene (berørings-, likevekts-, muskel- og leddsans) og samordningen av disse, danner grunnlaget for vår oppfatning av kroppsstillinger og kroppsbevegelser i forhold til oss selv og omgivelsene. Denne ubevisste kunnskapen kalles kroppsbevissthet.

• Summen av alle minner om kroppsdelene og om de bevegelsene de har gjort.

• Den ubevisste kunnskapen blir brukt for å planlegge nøyaktig hvor stor kraft hver eneste muskel skal bidra med for at bevegelsen skal bli presis og hensiktsmessig.

Koordinasjon

• Er samspillet mellom musklene og skjelettet, nervene og sansene. En persons generelle evne til å styre bevegelser hensiktsmessig.

• Grovmotorisk koordinasjon omfatter store bevegelser (løp, hopp, kast), men den finmotoriske er mer spesialisert og fint tilpasset det arbeidet vi skal utføre (skriving, klipping).

• Sansemotoriske evner = koordinasjon

Teknikk

• Vil si å kunne utføre en øvelse på en bestemt måte. Skal vi kunne det er vi avhengige av å koordinere riktig.

• En persons ferdighet til å løse en spesiell bevegelsesoppgave på en best mulig (mest effektiv) måte.

• Sansemotoriske ferdigheter = teknikk

Kroppsbevissthet og sansestimulering:

• Berøringssansen (den taktile sansen)

• Likevektssansen (den vestibulære sansen)

• Muskel- og leddsansen (den kinetiske sansen/bevegelsessansen)

• Synssansen (den visuelle sansen)

• Hørselssansen (den auditive sansen)

Koordinative øvelser:

• Balanse

• Rytme

• Reaksjon

• Romorientering

• Tilpasset kraft

Innenfor oppmerket felt; tau-hale-sisten. Om å gjøre å samle flest. Alle springer som gale hele tiden. Høy puls. Variasjon: la tre være uten hale, og alle som mister halen sin, har sisten. Merk her at nå har flere muligheten til å hvile, siden det bare er tre som jager de andre til enhver tid. Er elevene små, kan det lønne seg å utføre denne øvelsen på mykt underlag (gressbane), minsker risiko for skader. Denne øvelsen stimulere den kinetiske sansen, samt reaksjon og balanse.

Hoppe i sleng-tau. Først helt vanlig hopping, en på en, to på to, kan ta fem på ti, eller det som den enkelte klassetrinn er i stand til å få til. Hjelper på koordinasjonsevnen. Vanskelighetsgrad: hoppe i slengtau med vanlig hoppetau. Og med ball, kaste til hverandre, nok en vanskelighetsgrad er å fange den bak på ryggen, eventuelt kaste til den som slenger tauet. Denne øvelsen stimulerer den visuelle sansen, rytme og tilpasset kraft. Ikke kast ballen for hardt.

Amerikansk hoppetau: to slengtau, her er vanskelighetsgraden både å slenge tauet, og i det hele tatt klare å hoppe dobbel takt. Den visuelle sansen stimuleres og rytme er viktig.

Sisten i ring: to og to står bak hverandre og danner sirkel med andre par. Ta flere skritt bakover, for større ring gir mer aktivitet. En begynner med å ha sisten, en annen skal løpe (splitt et av parene). En er trygg når en stiller seg bak to som allerede står der, da må den som står innerst/først mot sirkelens midtre løpe videre. Jages på ny, til den evt blir tatt, da er det den andre som må trygge seg. Mest aktivitet på mange, uansett hurtighet og kondisjon, om alle kan løpe på kryss og tvers. Om man bare må løpe rundt ringen, er det den som er raskest som vinner, gjerne, og da kan det bli ujevnt (Henriks humoristiske forslag: kanskje noen trenger å løpe litt ekstra ;) ). Løper man rundt ringen, kan man være fri om man stiller seg først, da må den bakerste løpe. Den i midten er ”fri” hele tiden (men kan fort rykke frem i køen). Stimulerer den kinetiske sansen, og reaksjon er godt å ha.

Snipp og snapp-sisten: to og to sitter på bakken med ryggen mot hverandre midt mellom to mål, et stykke fra hverandre. Ca halv meter mellom dem, litt mindre. Når lederen/læreren roper snipp!, skal alle reise seg, og løpe om kapp (sisten) mot Snipps ”mål”. Klarer Snapp’ene å ta Snipp’ene før de når sitt mål, vinner Snapp, og omvendt (stol på elevenes ærlighet…). Vice versa når læreren roper Snapp! Morsomheter er å si snippsnappsnippsnapp….osv, og de skal løpe på det du slutter på. Eller du kan si snute!, eller Løp! – og de skal selvfølgelig ikke løpe da ;). Reaksjonsøvelse og den auditive sansen stimuleres også.

Lett jogging

Fotsisten (holder hverandres hender), klappe på rompa-sisten, håndsisten (står i armhevingsposisjon med strake ben og rygg). Reaksjon og visuell sans stimuleres.

Kinesisk bryting (over strek) – få den andre ut av balanse og over streken. Den vestibulære og kinetiske sansen stimuleres.

Blindebukk, over benker, mye taktil kontakt (evt. Over benker – eldre elever). Den taktile og vestibulære sansen stimuleres.

Binde sammen bena to og to:

• forsøksheat, øvelse på å bare gå (vanskelig nok for enkelte) ;)

• førstemann forlengs og baklengs

• hinke med ytterste ben, så med innerste ben

• hoppe over benkene (tilslutt). I disse øvelsene trenger en rytme. Den kinetiske sansen stimuleres også.

Ligge annenhver vei, på rygg – hode og skuldre likt, og så tett som mulig. Strake hender, føre en person over fra en side til den andre (denne personen må holde seg stivest mulig, og legger seg med ryggen ned). Den taktile sansen stimuleres.

Benk på asfalt (for å være stødig), jogge sidelengs med kryss oppå benken. Den kinetiske sansen stimuleres.

Krysse armene på benken og bena på bakken, langsetter benken (kroppen på skrå utfra benken). Den kinetiske sansen stimuleres. Viktig å få en god rytme.

Hoppe på benken, med ett ben på benken og ett på bakken, men begge løftes samtidig. Utfordringen er å hoppe baklengs også. Den kinetiske og vestibulære sansen stimuleres. Her er også rytme viktig.

Så en vrien en: sideveis og snu, sideveis og snu (en slags piruett – tunga rett i munnen) (blir lett svimmel og desorientert). Den kinetiske og vestibulære sansen stimuleres.

En hand på benken, beina på hver side av den, rompa ned mot benken, hopp og snu rundt (rompa i været) uten å slippe taket i benken. Skift hand, og hopp tilbake til utgangspunktet. (en form for breakdance). Den kinetiske sansen stimuleres.

Hink/hopp med kryss over benk, ytterste ben skal over på motsatt side hele tiden. Den kinetiske og vestibulære sansen stimuleres.

Samme prinsipp som forrige punkt, bare baklengs. Å gå øvelsen rolig virker vanskeligere enn å få inn en rytme og bare hoppe ivei. Den kinetiske og vestibulære sansen stimuleres.