PEDAGOGIKKEKSAMENSOPPGAVE VÅREN 2002 IKT FØRSKOLELÆRER

 

Oppgava i word dokument

Gruppa består av:

Karin Aas Nøstvik, Gitte Henriksen, Elisabeth Brekke og Liv Nærdal


 Logg av gruppesamarbeidet

Refleksjon over gruppesamarbeidet

 


Oppgave 3:

  •  ”Lek er verdifullt i seg selv og lek kan være et pedagogisk virkemiddel”.
  • Drøft denne påstanden.
  • Hvordan kan dere skape en barnehage som ivaretar begge disse sidene ved leken?

 

 

                                        



Innholdsfortegnelse

1.0  Innledning

2.0  Redegjørelse

2.1  Hva er lek

2.2  Lek i forhold til ulike teoretikere

2.3  Lekens egenverdi

2.4  Leken som pedagogisk virkemiddel

3.0  Drøfting

3.1 Vår tolkning av påstanden

3.1.1 Filosofisk perspektiv

3.1.2 Miljøorientert tilnærming

3.1.3 Kognitiv teori.

3.1.4 Personlighets teori.

3.1.5 Samspillorientert tilnærming

3.2  Lek former

3.3 Pedagogiske virkemidler

3.4 Leksignaler

3.4.1 Eksempel fra praksis

3.5 Sosial kompetanse

3.5.1 Barnets mestring av konflikter.

4.0  Hvordan kan dere skape en barnehage som ivaretar begge disse sidene ved leken?

4.1  Innledning

4.2  Pedagogisk grunnsyn til personalet i barnehagen

4.2.1 Kompetanse hos pedagogen

4.3  Utviklingsarbeid i barnehagen

4.3.1 Bruk av lek som pedagogisk virkemiddel

4.3.1.1 Arbeidsmodell

4.4 Observasjon

4.5 Voksenrollen

4.6 Tilrettelegging

4.6.1 Inne- og utemiljø.

5.0  Oppsummering

6.0  Kilder


1.0 Innledning

                                   

Vi trakk en oppgave i pedagogikk, som gikk ut på lek. Oppgaven lød:

- ”Lek er verdifullt i seg selv og lek kan være et pedagogisk virkemiddel”. Drøft denne påstanden.

- Hvordan kan dere skape en barnehage som ivaretar begge disse sidene ved leken?

 

Vår tolkning av oppgaven var at vi skulle se på at lek er verdifullt i seg selv, og se på lek som pedagogisk virkemiddel. Og drøfte dette opp mot hverandre. Til disse to punktene vil vi da trekke inn teoretikere, for å se hva de sier om dette. Vi vil også dra inn ting fra praksis. 

Vi har først gjort en redegjørelse på hva lek er, ulike syn på lek, lekens egenverdi, og på lek som pedagogisk virkemiddel. Vi har valgt å redegjøre for dette for å få en generell oversikt over hva oppgaven dreier seg om før vi går over til drøfting. Vi synes det er viktig å avklare begrepene i påstanden. Følgene teorier har vi valgt å benytte oss av: filosofisk perspektiv på lek, samspillorientert tilnærming, kognitiv teori, miljøorientert tilnærming og personlighets teori. Det å se de ulike teoriene i forhold til utsagnet vil gi oss et mer helhetlig perspektiv på lek som fenomen. Vi vil også se hvordan de ulike teoriene vil forholde seg til påstanden. Vi har også valgt å ta med leksignaler, lekformer og barns sosiale kompetanse da det er relevant i forhold til lekens sammenheng. Når det gjelder valg av litteratur, så har vi lagt hovedvekt på boken til Lillemyr(1999) Lek-opplevelse-læring. Vi har benyttet oss av en rekke andre relevante forfattere innen emnet. Bøker som Lek på alvor, Lek for livet, Sosial kompetanse og samvær -  Vi er venner, ikke sant?, I lekens verden, Lekende læring og lærende lek på småskoletrinnet. Vi har også brukt Rammeplanen. Det finnes flere teoretikere, men vi valgte disse fordi vi synes de mest relevante. Dette fordi vi tok for oss boken til Lillemyr, der de teoretikerne vi valgte var samlet.

 

2.0 Redegjørelse

 

2.1 Hva er lek

Lek som fenomen har vist seg å være vanskelig å definere. Mange ulike teoretikere har forsket på dette med barns lek. Mange teorier er nokså forskjellige, men de kan også ha noen likhetstrekk. For å få et bilde på hva lek er for barnet har vi valgt ut følgende forklaring på hva lek er.

Inge Bø og Lars Helle i pedagogisk ordbok definerer lek som:

fysisk eller mental virksomhet som utøves fordi den gir glede, atspredelse eller tidsfordriv i seg selv. Lek er en aktivitet for aktivitetens egen skyld. Et karakteristikum er fri bevegelse innenfor foreskrevne grenser. Hvis friheten blir borte, eller grensene opphører slutter leken. Lek må innebære frihet og frivillighet. Gjennom leken utvikles språk, sosial kompetanse, kroppsbeherskelse og kreativitet. (Pedagogisk ordbok 2002:143)

 

Denne forklaringen bygger på en rekke teorier om eller perspektiver på lek. Vi skal her redegjøre for de vi syns er mest relevante, for å gi en generell oversikt over ulike sider ved leken i forhold til ulike teorier.

 

2.2 Lek i forhold til ulike teoretikere

De ulike teoriene  er et slags tankesystem som består av veldefinerte begreper og påstander. En teori er et resultat av de personer som har ordnet sine observasjoner, erfaringer og kunnskaper, altså hvordan han/hun vet, har observert samt hva vedkommende tror og aner. Virkeligheten er ikke teorier. Teoriene kan brukes som et oppslagsverk til virkeligheten.

 

Filosofisk perspektiv danner et bilde av vår forståelse av lek som kulturfenomen. 

I denne sammenheng har vi tatt for oss teoretikere Steinsholt, Schillers og Gadamers.

Betegnelsen miljøorientert teori vektlegger miljøets og samfunnets betydning for menneskets psykiske utvikling. Denne teorien understreker barns store interesse for de voksnes forhold til ulike gjenstander og relasjoner og samhandlinger blant voksne i samfunnet. Under dette emne har vi tatt for oss Leontjev og Elkonin.

Personlighetsteorien sier noe om lekens betydning for barnets psykiske utvikling, uttrykksmiddel for følelser og ubevisste motiver. 

I denne teorien har vi brukt teoretikere som Freud og Erikson.

Samspillorientert tilnærming retter fokus mot det sosiale samspillet i forhold til både lek og læring. Selvutvikling og samspill har et nært forhold til hverandre. 

Vi har konsentrert oss om Bateson, Mead og Schwartsman i denne tilnærmingen.

Den kognitive teorien fokuserer mest på barnets intellektuelle utvikling, som f.eks sansing, hukommelse, fantasi, språk og tegning. Piaget og Vygotsky er de to teoretikerne som vi har valgt å bruke her.

 

Vi skal gå nærmere inn på disse teoriene under drøfting av utsagnet . På denne måten så blir det tydeligere hva de ulike teoretikerne mener om lek. Spesielt i forhold til om lek er verdifullt i seg selv og om lek kan være et pedagogisk virkemiddel.

Noen teoretikere mener at man bør fokusere på den egenverdien leken representerer for barnet. Eller de som mener at man kan benytte seg av lek som et pedagogisk virkemiddel. Enkelte teoretikere synes kanskje det er viktig å la begge sidene få plass i barnas hverdag. Før vi begynner å drøfte utsagnet velger vi å se nærmere på begrepene lekens egenverdi og lek som pedagogisk virkemiddel. 

 

2.3 Lekens egenverdi

Lillemyr går nærmere inn på begrepet lekens egenverdi:

Lekens verden er for barnet dets egen verden, med sin helt spesielle verdi. Leken har en egenverdi for barnet. Gjennom leken går barnet inn i fiksjonens verden, en       som-om-verden, med den spenning og utfordring og de muligheter som det innebærer. (Lillemyr: lek på alvor)

Når vi selv husker tilbake til vår egen lek så er det spesielt dette vi husker. Vi synes det var spennende å kunne reise, eller gjøre det vi ville, gjennom vår egen fantasi. Leken skapte så mange ulike fiksjoner og roller, som var farget av alle som deltok i leken. Det var nettopp det at man ikke visste hvor fantasien ville ta veien som gjorde det hele så spennende. Det var kjempe moro når en hadde forhandlet seg frem til en god lek. Da ble vi som regel ivrigere til å bygge videre på fiksjonen i leken. Vi merket også etter hvert at vi gjennom leken, fikk nye vennskap.  På dette grunnlaget så mener vi at barn synes at selve leken er verdifullt i seg selv. I følge rammeplanen så opplever barna leken som en frivillig og lystbetont aktivitet.

Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i, leken er ”på liksom”, den ligger utenfor det vi oppfatter som ”den virkelige” verden. Leken er lystbetont for barnet, den kan samtidig gi orden, spenning, å være en forberedelse til voksen alder. (Rammeplan s. 51)

 Leken er for barnet en tilstand som er indremotivert. Leken er verdifull i seg selv fordi barns lek er sterk knyttet til selvfølelse og kompetansen i å utføre oppgaver.

 

2.4 Leken som pedagogisk virkemiddel

Lek kan være et pedagogisk virkemiddel. I følge Lillemyr kan leken også brukes som et pedagogisk virkemiddel. Å bruke lek som pedagogisk virkemiddel vil si at det er en form for styring fra pedagogens side. Styringen kan da skje enten bevisst eller spontant. Denne styringen skjer på ulike måter:

 

Lek som egenverdi og lek som pedagogisk virkemiddel kan gi ulike resultat:

Førskolebarn utvikler seg på mange områder gjennom leken. De utvikler språk og begreper  gjennom den verbale kommunikasjonen med andre barn og voksne. Gjennom leken tilegner barnet seg sosiale erfaringer og opplevelser de  kan bygge videre på senere i livet. Lekens atmosfære gir også barnet muligheten til å bearbeide ulike føleleser som for eksempel angst, glede, usikkerhet osv. Det er viktig å kunne benytte seg av lek som et pedagogisk virkemiddel i situasjoner som kommer barnet til gode. Dette kan enten være for fremme barns utvikling på ulike områder.

 

3.0 Drøfting

 

”Lek er verdifullt i seg selv og lek kan være et pedagogisk virkemiddel.”

 

3.1 Vår tolkning av påstanden

Slik vi tolker utsagnet, så tar det for seg to forskjellige sider ved leken. Man kan se på leken som en aktivitet som kun har egenverdi for barnet. Da er det selve lek aktiviteten og de opplevelsene barnet får gjennom leken som er i fokus. Man kan også se på leken som noe som kan brukes som et pedagogisk virkemiddel. Pedagogen kan legge til rette for lek som læring, innenfor de fem fagområdene fra Rammeplanen.

 

3.1.1 Filosofisk perspektiv

Enkelte teoretikere mener at leken er en ikke funksjonell virksomhet. En av de er Steinsholt som bygger på et filosofisk perspektiv på lek. Han sammenfatter beskrivelsen av lek som en ikke funksjonell virksomhet på følgende måte:

Det er det planløse som gjør leken så spennende og som gjør at den skaper helhet og mening ut av noe som i utgangspunktet virker tilfeldig, kaotisk, hjemløst og karnevalsk. I leken blir barn og verden ett. (Steinsholt i Lillemyr 1999:215)

Her prøver Steinsholt å forklare at det er selve leken og det den rommer som gjør leken så spennende for barnet. Selv om det er en kaotisk og bråkete lek kan den være veldig spennende. Barnet gir seg hen i leken,  på denne måten kan man si at barnet går i ett med verden det leker i. Når det gjelder bruk av lek som pedagogisk virkemiddel , så er det noe Steinsholt er uenig i. Han mener at det viktigste som kategoriserer leken er at barnet ”er i leken”.

Han (Steinsholt) aviser at leken skal kunne sees i forhold til en eventuell nytteverdi. Barnet leker for å leke og ikke noe annet. (Lillemyr 1999:215) 

Gjennom dette hevder Steinsholt at leken kun skal fungere som en egenverdi for barnet. Det er selve lek aktiviteten og det, det gir barnet av opplevelser som bør være i fokus. På denne måten så ser vi at Steinsholt synes at det er barnets egen opplevelse av leken som er det viktigste. Pedagogisk bruk av lek i denne sammenhengen kan nærmest sees på som en selvmotsigelse. Å ta utgangspunkt i et filosofisk perspektiv på lek vil vie lekens egenverdi stor oppmerksomhet i barnehagen. Dette er vel og bra, da vi vet at barnet får utviklet seg gjennom leken uforstyrret hvis den voksne ikke deltar i leken. Det at en pedagog bevisst går inn i leken med et mål for øye kan bidra til at det spontane i leken blir borte, spesielt hvis pedagogen ikke tar utgangspunktet i barns premisser under lek. Men det å bruke lek som et pedagogisk virkemiddel kan også hjelpe barn i deres utvikling. Siden barnas omgivelser er med på å påvirke leken så er det av stor betydning at den voksne er reflektert over de omgivelsene og hvordan det påvirker barnas lek. Eksempler her kan være inne- og utemiljøet.  Hvordan møbleringen er inne på avdelingen har stor betydning for hvordan og hvor lenge barna leker. For eksempel hvis byggeklosser og andre konstruksjonsleker er plassert på et område som ofte blir preget av forstyrrelser utenfra, så kan dette også forstyrre barnas lek.

 

3.1.2 Miljøorientert tilnærming

Leontjev tar utgangspunkt i den miljøorienterte tilnærmingen til lek.

Leontjev  tenkte seg altså at lek oppstår fordi barnet ønsker å utføre voksne handlinger som det ser i sitt omgivende miljø. Men leken har ikke noe resultat som motiv. Motivet ligger i selve lekprosessen. Leken har dermed egenverdi for barnet, her begrunnet i den psykiske utviklingen barnet gjennomgår. (Lillemyr 1999:263)

Som nevnt tidligere så vektlegger den miljøorientert tilnærmingen til lek, miljøets og samfunnets betydning for menneskets psykiske – utvikling. Vygotsky grunnla den sovjetiskepsykologien og Leontjev og Elkonin har videreført og bygget videre på betydningen leken har for barnet i de tidlige barneårene.

Leontjev legger stor vekt på blant annet den voksne som modell for barns lek. Han mener at barnet har et ønske om å utføre handlingen slik de voksne gjør, men dette behersker det ikke. Det oppstår derfor en konflikt som han mener bare kan løses ved hjelp av lek. De mener at leken gjenspeiler barnets oppfatning av virkeligheten, slik den fremtrer i samfunnet.  Dette perspektivet ser på barnet som ett sosialt individ fra starten av.  (  Lillemyr1999)

Det vil altså etter vår tolkningsevne si at det som oppleves i en barnehage, er en viktig byggesten for barnet forståelse av verden. Barnet er avhengig av voksne som rollemodeller. Voksne er derfor et utgangspunkt for barns rollelek.  Ved at pedagogen i denne sammenhengen er bevisst sin egen og omgivelsenes rolle kan hun legge forholdene bedre til rette for barnet. Det at hun velger å stimulere barna gjennom ulike aktiviteter/opplevelser er også med på å øke barnets forståelse av verden. På denne måten er bruken av lek som pedagogisk virkemiddel særlig viktig i barnehagen. Barnet vil alltid ha noe å leke. Men det at den voksne kan gi berikelse til leken gjennom nye innspill er veldig positivt for barna og kan føre til at leken når andre og nye dimensjoner. Det er også viktig at pedagogen er klar over sin egen påvirkning som rollemodell for barna.

 

3.1.3 Kognitiv teori

Den kognitive teorien går på den psykologisk forståelse av barns kunnskapskonstruksjon. Hovedsynet er lagt på forholdet mellom læring og utvikling.

De er opptatt av tilpasning mellom menneske og miljø, og særlig i forhold til menneskets evne

til å tenke og løse problemer. (Lillemyr1999: 127)

Den kognitive utviklingen skjer ifølge Piaget gjennom et samspill, en interaksjon , mellom individ og miljø,  basert på individets persepsjon eller kognitive konstruksjonen av miljøet . Kognitiv utvikling skjer når barnet tilpasser seg miljøet, enten ved å fortolke situasjonen ut fra egne erfaringer eller ved å motta nye erfaringer og reorganisere eller endre sin kognitive oppfatning. (Lillemyr 1999: 225)

Vygotsky mener at pedagogen gjennom å støtte barnet i leken kan bidra til å hjelpe barnet inn i barnets neste utviklingssone. På denne måten ser vi at den kognitive tilnærmingen till lek er for å bruke lek som pedagogisk virkemiddel.

Gjennom leken begynner barnet å tilegne seg motivasjon, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for sosial deltagelse , noe som kan oppnås gjennom assistanse fra jevnaldrende og de som er eldre (Lillemyr1999: 242)

Vi synes at det kan være en fare ved å stimulere barna for mye i deres egen læringsprosess, da dette kan medføre at barna blir lite selvstendige, lite initiativstakende og lite aktive i sin egen læringsprosess. For mye inngripelse fra de voksne kan også ta fokus bort fra lek som verdifullt i seg selv for barnet .

 

3.1.4 Personlighetsteori

I personlighetsteorien ser Erikson på lek som et ledd i barnets psykososiale utvikling.

Han mener at leken gir barnet anledning til tilfredsstillelse av to behov: 1) barnets behov for å anta en aktiv rolle . Dette vil si at leken kan tilfredstille barnets behov for å oppfylle mestringsbehovet sitt. Behovet nummer 2 :Barnets behov for/ønske om å være voksen.

 

Erikson viser gjennom teoriene sine forståelse av lek begrepet og ser både fordeler og ulemper ved å bruke leken pedagogisk.

Leken har stor betydning for barns utvikling fordi barnet gjennom lek får utløp for ubevisste motiver og grunnleggende drifter på en sosialt akseptert måte.

(Lillemyr 1990:123)

Ut ifra denne teorien kan vi tolke at Erikson mener at leken kan brukes som ett virkemiddel, hvis ett barn viser tegn til følelsesmessige problemer. For eksempel ved sorg eller angst, .

 

3.1.5 Samspillorientert tilnærming til lek

Gjennom leken så må barna forholde seg til hverandre, man opplever fort at dette ikke alltid er like enkelt og det tar ikke lang tid før man skjønner at man for  å løse konflikter, må inngå kompromisser eller føye seg. Uansett om forholdet barna i mellom er preget av gjensidig tillit og respekt eller ikke, så får barna erfaring med å kommunisere og inngå i relasjoner til andre barn. Den samspillorienterte tilnærmingen til lek ser først og fremst på lek som en form for kommunikasjon. De ser det sosiale samspillet i forhold til både lek og læring.   Schwartzman bygger på Batson og Garvey’ s teorier om lek. Hun betrakter lek som en form for kommunikasjon. Barnet kommuniserer med kroppsspråk og det verbale språket i leken. Hun fant gjennom de deltagende observasjonen hun gjorde med barn, at leken viser forhold som kontroll, dominans og manipulering. Hun hevder videre at disse kontaktmønstrene er barnets evne til å kommentere virkeligheten. 

Som nevnt, legger Schwartzman ellers stor vekt på at barnet gjennom leken utprøver sin evne til kontroll og dominans. Barnet som deltar, må være et lekesubjekt og lekeobjekt. Med dette så mener hun at barnet må gå inn i en bestemt rolle. Lekeobjektet fremkommer ved at barnet går inn i den spesielle sammenhengen det gjelder. Et eksempel på dette kan være: sandkassa.

 

I den samspillorienterte tilnærmingen til lek, står alltid samspill og selvutvikling  i nært forhold til hverandre:

Mead mente at leken tok vare på en naturlig læringsprosess og at den måtte være utgangspunktet for barns læring i førskolealderen.  Det er viktig at barnet i forbindelse med lek har en felles forståelse av lekens budskap. Da skjønner alle barna som deltar hva leken skal handle om. Når barnet har forståelse av hva som er ”på likt som” og den evnen til å bygge videre på handlingen i leken samtidig som det deltar i leken, så leker barnet en fullverdig lek.

Vi kan i forbindelse med hva slags syn de har på utsagnet si følgende:

Mead synes det var viktig å fokusere på lek som en spontan aktivitet. Han mener at det er dette og ikke andre, utenforliggende mål, som gjør den så grunnlegende for barnet (Lillemyr1999). Selv med dette som utgangspunkt, så mener han at pedagogen også kan bruke lek som et pedagogisk virkemiddel i barnehagen. Han mente at barnet ikke trengte å bli overlatt til seg selv i leken.

Tvert imot kunne en benytte lektaktiviteten i utdanningssammenheng og legge til rette for læring gjennom lek (Vaage i Lillemyr1999:s320)

Dette vil si at pedagogen og de voksne kan gå inn i leken, eller styre den på andre måter slik at barnet lærer noe gjennom leken. Slik vi tolker det kan den voksne også gå inn i leken for å videre utvikle den og bedre samspillet mellom barn. Mead setter fokus mot lekens egenverdi , så vel som at han ser muligheten til å lære barnet noe gjennom leken.   Vi ser her en sammenheng mellom lek som egenverdi og lek som pedagogisk virkemiddel. Det er viktig å ta vare på begge disse sidene i barnehagehverdagen.

 

3.2 Lek former

Vi har valgt å ta med noen lek former, fordi i lekens utvikling med hensyn til alder, er det ulike lek typer som gjelder. Det er ulike måter å tilrettelegge for leken, det skal vi gå mer inn på i siste del av oppgaven. Dette er en del av pedagogens oppgave å kjenne til, for å støtte og hjelpe barna under leken. Disse lek formene er hentet fra Rammeplanen.

I de to første leveårene leker gjerne barna funksjonslek, også beskrevet som sansemotorisk lek. Barna er mye opptatt av kroppen, og bruker den i leken. I denne leken er barnet ofte alene, - ensomlek passer som betegnelse på denne type lek. Barn kan også leke parallelt – leker sammen, men er opptatt av hvert sitt.

Eks. Et barn sitter alene ved porten i barnehagen. Der plukker han/hun opp en stein som ligger på bakken. Kikker og føler litt på den. Etter hvert blir steinen puttet i munnen.

Hva skjer?

En type grunnsyn på dette er at den voksne kommer løpende bort og tar steinen ut av munnen på barnet.

En annen voksne med et annet grunnsyn ville latt barnet utforske litt, men vært på vakt.

I konstruksjonsleken eksperimenterer barna med gjenstander, bygger med ulike former og klosser.

Denne leken utarbeides i 3-15 års alderen.

Eks. Per og Kari sitter på lekerommet og bygger høyt tårn med klosser. Så kommer Truls busende inn. Tårnet reser.

Hva kunne den voksne gjort for og bevart leken?

Den voksne kunne satt i gang en felles aktivitet for resten av barna. Slik at den byggeleken ble bevart.

Symbollek – Karakterisert ved at leketingene og lekaktivitetene har symbolverdi for barnet og derfor kan brukes i fantasilek.

Eks. Lise og Mari leker butikk. Som rekvisitter bruker de en benk som disk, og matboks og flaske som varer.

Her kan den voksne gå inn i leken for å inspirere til matematisk begrepsutvikling. F.eks kan den voksne komme inn og bestille 1 is og 3 boller, og betale med papir-penger som er blitt laget på forhånd.

Rollelek – utvikler seg spesielt i 3-8 års alderen, en utvikler seg mot den dramatiske leken som kommer i alderen 8-15 år. Kommunikasjonen har en stor rolle i rollelek. Rollelek har sin base i det sosiale samspillet. Dette gjennom måten barna definerer rammene for leken på, hvordan de tildeler hverandre roller. Her kan det oppstå avvisning og tilnærming mellom barna, bånd knyttes sammen eller løses opp. Det som gjør rolleleken spesiell er at læring og sosiale kompetanse blir utviklet gjennom dette.

Ut i fra Anne Høigård (Barns språkutvikling 2000) er rollelek delt inn i 4 hovedområder. Som er:

  • familieliv – mor-far-unge, selskap
  • yrkesliv – butikk, sykehus
  • fare, dramatikk – brann
  • eventyr, litteratur, film, underholdningsverden – supermann, hakkebakkeskogen

Vi har valgt å ta et eksempel fra yrkeslivet.

Eks. En barnegruppe på 3 leker tannlege. Et av barna har vært på sin første tannlegekontroll. Derfor denne lek.

For å gi barna flere impulser i leken, kan en voksen fortelle om Karius og Baktus, og litt  grunnleggende om tannhygiene. Dette kan gjøres i forkant, og når den voksne ser at leken ebber ut.

Sosial lek – Krever visse ferdigheter. Må kunne skille lek fra en annen aktivitet. Barna må være enige i når de leker, når ting skjer på ”liksom”, og når ting skjer ”på ordentlig”.  Må kunne identifisere hva leken handler om altså lektemaet. Barna må kunne bidra til utvikling av dette temaet og godta at det endres underveis. Leken har skjulte regler som styres av barna. Sosial lek er en slags fellesbetegnelse for rollelek, symbollek og regellek. Dette er en lek hvor det forekommer mye sosial kompetanse.

 

3.3 Pedagogiske virkemiddel

Rammeplanen bekrefter dette:

Men dersom en bare ser lek som et pedagogisk virkemiddel for å fremme barnets utvikling, har en mistet det vesentlige. Å leke er et mål i seg selv. I leken  uttrykker mennesket sitt innerste. Derfor må leken som et middel for å nå bestemte mål være underordnet lekens egenverdi. Barn leker fordi det er morsomt å leke. (Rammeplan 1997 side 53)

 

Lek som et pedagogisk virkemiddel bør benyttes med forsiktighet og respekt og ikke minst på barnas premisser. Det bør være et felles anliggende for alle barnehager at de tar vare på lek opplevelser for barna.

Som tidligere nevnt er barns sosiale kompetanse vektlagt i rammeplanen, dette medfører at lek blir et sentralt arbeidsfelt i  førskolepedagogisk arbeid. Rammeplanen understreker at man både skal ta hensyn til lekens egen verdi og læring gjennom lek.

Når den voksne går inn i barns lek, går hun inn i barnas verden. Det er viktig å presisere at når den voksne går inn i leken, så må den gjøre det på barnets premisser. Barna bestemmer fortsatt i leken. Det er viktig at barnet får beholde leken som det den er i seg selv for barnet, men samtidig så er det viktig at vi er klar over at vi som pedagoger kan bidra til at barn lærer mer gjennom leken ved at vi bruker leken som pedagogisk virkemiddel.

Det er kun ved å ha fokus på begge disse sidene at vi kan prøve å danne oss et helhetsperspektiv på lek. Gjennom å først observere leken er den voksne i stand til å gå inn i leken på barnas og lekens premisser. Våre erfaringer gjennom praksis tilsier at barna i stor grad ønsker de voksne deltagelse, hvis det blir gjort med forsiktighet og respekt. Vi opplevde at ved å gjøre dette så ble barna glade og det virket som om vår tilstedeværelse skapte en viss trygghet for videre fabulering. I denne forbindelse hadde vi hele tiden i bakhodet at det var barnas lek og vi godtok de rollene som ble tildelt.

 

3.4 Leksignaler

Ut fra denne drøftingen så, så vi at det er viktig å bruke lek som pedagogisk virkemiddel for å støtte barna i å tolke leksignaler og utvikle sosial kompetanse. Leksignalene hjelper oss til å forstå at det som hender er på ”lek”. Leken har sitt eget språk, alt kan forvandles f.eks en stol kan bli til et hus. Barna går inn og ut av lekens verden. De har mange ulike måter å signalisere lek på. Noen eksempler kan være ”nå leker vi….”, ”vi later

som om…”.  For at barnet skal forstå at det leker , så er det en forutsetning for det å forstå disse leksignalene. De får bekreftelse fra motparten og leken er i gang på ulike måter. Et eksempel her kan være ”ja, du kan være…”, ”jeg vil ha….”. Så er leken i gang. For å gå inn i leken må man sette virkeligheten tilside og gi seg hen i leken. Barn er oppslukt i leken, de verken ser eller hører hva som skjer rundt de. Ikke noe annet eksisterer enn de indre forestillingene og en opplevelse av tidløshet innenfor lekens rammer. Olofsson sier at  Lekens medtilvirkningstilstand utmerkes av hundre prosent konsentrasjon og hengivelse. (Olofsson 1992:12)

 3.4.1 Eksempel fra praksis:

”Tor er på vei inn i stua. Inne på stua så ligger det store byggeklosser utover gulvet. Disse klossene symboliserer steiner og gulvet vannet. Tre gutter: Kai, Truls og Espen sitter i toget som symboliserer en båt. Tor kommer inn i  rommet og tråkker på gulvet. Kai roper ”ikke tråkk i vannet, da kan haien ta deg !”. Tor går opp på steinen (klossen). Han hopper fra stein til stein, helt til han detter ut i vannet . Tor roper ”auuuu haien har tatt beinet mitt ”.

Etter dette ble Tor med i leken. Tor fikk raskt et tilbud fra de andre guttene og han viser at han har stor forståelse av leksignalene og egen evne til å sette seg selv til side å innta en rolle. ”

Ulike momenter i barns lek kan være enighet som innebærer at de som leker er inneforståtte med at de leker og hva de leker. Gjensidighet innebærer at alle er på samme nivå uavhengig av alder og hvor sterke de er. Lekflinke barn tilpasser leken for at den skal passe til yngre barn, når de leker med de. Turtaking betyr ”iblant er det du, iblant er det jeg som skal bestemme” og tar initiativet. Leken får form av dialog. (Olofsson 1992:24)

 

En annen forutsetning for at barna skal kunne delta i lek er at de har sosial kompetanse.

Dette gjør de mer kompetente til å inngå i leken og vennskap og samtidig klare å gjennomføre dette.

 

3.5 Sosial kompetanse

Inge Bø og Lars Helle i pedagogisk ordbok forklarer sosial kompetanse som:

Det å ha de kunnskaper, ferdigheter og den motivasjon som trengs for en vellykket samhandling med og tilpasning til andre mennesker og til samfunnet for øvrig samt evnen til å praktisere disse ferdighetene på en fleksibel, avslappet og selvkontrollerende  måte i situasjoner disse kunnskaper og ferdigheter forventes å bli praktisert. (Pedagogisk ordbok 2002:234)

Som voksne kan man observere barns lek i barnehagen. Samspillet i leken fungerer for noen barn, mens andre barn må anstrenge seg for å få være med i leken. Barn er forskjellige noen er helt utelukket fra leken, andre får delta litt der de bidrar med forslag og mottar tilsagn/oppfordringer fra andre barn. Andre barn derimot er utadvendte de tar initiativ, kommer med forslag til leken og er en populær lekekamerat der andre barn ser på det barnet som er attraktiv lekepartner. Voksenrollen kan bruke lek som et pedagogisk virkemiddel ved for eksempel å styre leken til en viss grad for eksempel når et barn dominerer så sterkt at det på en uheldig måte går ut over andre barn.  (Lillemyr 1999: s 331) Pedagogen bør også gå inn i leken hvis et barn blir dominert for ofte og ikke viser egen evne til selvhevdelse. Dette gjennom selv å være et forbilde for barna i leken. God rollemodell for konfliktløsning og hvordan man er i relasjoner til hverandre.

 

Barnet utvikler ikke automatisk sosial kompetanse, de er avhengig av relaterte voksne med      relevante kunnskaper innenfor felte som kan være en slags veiviser for dem. Derfor kan lek som et pedagogisk virkemiddel i leken være nettopp observasjon og deltakelse.

 

Barns utvikling av interaksjon med andre barn, voksne og omverden generelt medfører at barnet klarer å konstruere og etter hvert innordne seg etter normer og regler, samt ulike verdier. Barnet lærer altså å fungere i et sosialt liv, samtidig som barnets personlige identitet blir dannet. 

3.5.1 Barnets mestring av konflikter

Gjennom interaksjon med andre barn oppstår det gjerne destruktive og konstruktive konflikter. Derfor kan et pedagogisk virkemiddel innenfor dette området  være å bruke leken som et pedagogisk virkemiddel rettet mot de barn som har behov for å ”lære seg konflitløsning ”. Å være sosial kompetent må med andre ord også inneholde evnen til å kunne forstå konflikter, våge å delta i løsningen av dem og ha forhandlings og kommunikasjonsferdigheter som deres bidrag til felles forståelse og løsning av konflikter. (Brostrøm 1998) Ved at pedagogen benytter seg av lek som pedagogisk virkemiddel, så kan hun gi rom for  en gjensidig samhandling mellom barna. Dette gjelder spesielt for de barna som står i fare for å legge til seg atferdsformer som er til plage for de andre barna. Dette vil på sikt føre til at barnet bli mer akseptert  istedenfor å virke frastøttende og sære på de andre barna.

 

4.0 Hvordan kan dere skape en barnehage som ivaretar begge disse sidene ved leken?

4.1 Innledning

Barnehagen skal kunne skape rom  for leken som en  verdifull aktivitet i seg selv, samtidig som at personalet bør benytte seg av lek som et pedagogisk virkemiddel, på denne måten ser man helheten og fordelene ved barns lek.

 

Vi ønsker å planlegge hverdagen der barna kan styre mye av hverdagen sin selv. Vi ønsker å gi rom for mye lek i barnehagen. Dette gjennom å vise fleksibilitet i forhold til dagsplanene våre.  Målet er å skape en kulltur i barnehagen hvor personalet innretter seg mer etter barns lek, enn at barna må tilpasse seg voksnes rutiner og gjøremål. Ved å gjør alle ansatte bevisst på lekens betydning for barnet så vil vi dette forhåpentligvis føre til at de som jobber i barnehagen får større respekt for barns lek.

 

4.2 Pedagogisk grunnsyn til personalet i barnehagen

De ansattes grunnsyn i forhold til deres syn på lek vil være avgjørende for hvordan de ser på leken. For å skape en barnehage som ivaretar leken som egenverdi og som pedagogisk virkemiddel så må de også ha kjennskap til barns lek, og respektere leken som en del av barnets verden.

Det pedagogisk grunnsynet hos den enkelte pedagog må være bevisst for en selv og ovenfor relevante andre. Et viktig område her vil være hva oppdragelsen skal gå ut på, hvorfor pedagogen mener dette og hvordan pedagogen utfører arbeidet sitt for å nå de pedagogiske mål.

I grunnsynet skal det tydelig komme frem synet på voksenrollen med hensyn til leken. Pedagogens grunnleggende oppfatning av barn og lek vil være avgjørende for hvordan han/hun vil gå inn i leken. Poenget med å gå inn i barns lek er å gjøre det på barnas premisser uten å overta leken. Den voksne må ha kunnskap om metakommunikasjon og om leksignaler. Det vil si motta ”instrukser” fra barna samtidig som en mister kontrollen i det en går inn i leken. Må la seg handle spontant og rive seg med. Når voksne går inn i leken, må en gå bort fra sin opprinnelige stilling, til den stillingene en får tildelt i leken.

 

4.2.1 Kompetanse hos pedagogen

Dette bør være basiskompetanse hos pedagoger i barnehage og skole:

  • Lek som et helhetlig perspektiv
  • Kjennskap til rollelek, kjennskap til hvordan den utvikler seg med alder, og hvordan den kan ledes over til rollespill og dramatisk lek på høyere alderstrinn.
  • Kjennskap til regellek, kjennskap til hvordan den utvikler seg med alder, dens bidrag til barnas utvikling av regler og normer.
  • Kjennskap til de mulighetene konstruksjonslek har til senere faglig læring.
  • Betydningen bevegelseslek har for barnet med hensyn til relasjoner mellom seg selv og andre, også hensynet til alder.

(jf.Lillemyr, 1999)

Vi mener at i barnehagens mål og innhold, så vil intensjonene i de fem fagområdene i rammeplanen bli synlige. Dette kommer til syne gjennom den planleggingen av det daglige arbeidet. Det vil si at de målsetningene som personalet setter seg i forhold til lek . Som nevnt tidligere så mener vi at det viktigste må være at barna utvikler en basiskompetanse gjennom lek og den læringen som leken gir i det sosiale samspillet mellom de.

 

4.3 Utviklingsarbeid i barnehagen, for å tilrettelegge for barns lek

En barnehage kan hele tiden forbedres. Det er av stor betydning for barnehagens faglige kvalitet at de ansatte har et selvkritisk perspektiv på egen tradisjon og praksis. Gjennom organisasjonsutvikling kan barnehagen fornye sin praksis ved å endre på normer, fremgangsmåter og struktur. (R97:133).

For at organisasjonsutviklingen skal komme barnehagen til gode må man alltid være kritisk til eget arbeid,  gjennom å reflektere over de valgene man tar i forhold til ulike mål. Målet er først og fremst å benytte lek som pedagogisk virkemiddel og egen verdi i seg selv, for at barna skal bli kjent med de fem fagområdene i rammeplanen:

-         samfunn, religion og etikk, estetiske fag, språk, tekst og kommunikasjon, natur, miljø og teknikk, fysisk aktivitet og helse.        

Vi ønsker å tenke på disse målene i forhold til lek.  

Utviklingsarbeid er å arbeide systematisk med mål, innhold, arbeidsformer og organisering, for å utvikle virksomheten i barnehagen, (Stortingsmelding 8 87/88).

Lokalt utviklingsarbeid kan oppfattes som en type organisasjonsutvikling. Målet med å utvikle barnehagen som organisasjon bør være å utvikle seg i den retning som Rammeplanen og eierens retningslinjer for lokal tilpasning angir, (R97:135).

Vi ønsker at barnehagens utviklingsarbeid skal inngå i det daglige arbeidet og at det skal synliggjøres i årsplanen. De endringer som skjer i arbeidssituasjonen vil det samlede personalet ta del i. Dette gjelder både planleggingen og ikke minst selve gjennomføringen. I denne sammenhengen er styreren viktig fordi styreren bør fungere som en synlig leder og pådriver, og ikke minst være med på å legge alle forhold til rette for utviklingsarbeidet. I denne forbindelse blir det leken som er i fokus. Medarbeidersamtale mellom voksne er viktig, der kunnskaper og tanker generelt fremkommer innenfor området, og kan bidra til  å øke barnehagens kunnskaper innenfor dette temaet gjennom drøfting og dialog om dette. Et slags ”intervju” mellom en reflektert voksen og  barn, dette på barns premisser for å få innsikt i barnets meninger og tanker og synspunkter i forhold til lek. Dette kan gjøres enkeltvis eller i ulike grupper.

 

Vi ønsker at utviklingsarbeidet innenfor lek skal gi barnehagen et økt fellesskap og engasjement som er med på å utvikle faglig vekst hos den enkelte innenfor lekområdet. Dette håper vi vil være med på å øke kvaliteten i barnehagen. De ansatte deltar ut fra sine interesser og forutsetninger.

En viktig faktor innenfor kompetanseoppbygging er slik vi ser det å utnytte den kompetansen som finnes i barnehagen. Kompetanse er summen av kunnskap, holdninger og ferdigheter og ikke minst erfaringene til hver enkelt. Det kan være vanskelig / umulig å få alle ansatte i en barnehage til å forholde seg likt til leken. Men ved å foreta kompetanseoppbygging ut fra den enkeltes forutsetninger  og interesse så kan man øke de ansattes forståelser for leken. Det vil med andre ord si at avdelingsleder veileder assistentene og oppfordrer de til å engasjere seg innenfor dette feltet. Hvis det er behov for at styrer og andre pådrivere trenger  økt kunnskap og veiledning, så må dette skaffes.  Dette vil komme barna, personalet og foreldre til gode gjennom et reflektert personalet innenfor området. Under dette arbeidet er det viktig med foreldersamarbeid der en  tydeliggjør for  foreldrene om at en vektlegger leken som egenverdi og som pedagogisk virkemiddel. Samtidig er det viktig at personalet får tilbakemelding fra foreldrene om dette temaet, slik at det blir opprette gjensidig respekt for lek som mål i seg selv. Vi ønsker at foreldrene skal få orientering  om utviklingsarbeidet  innenfor området lek på foreldremøte  og gjennom de uformelle samtalene.  Dette fordi vi ønsker å synliggjøre vårt arbeid.

 

4.3.1 Bruk av lek som pedagogisk virkemiddel

For å bruke leken som pedagogisk virkemiddel kan man med forsiktighet og respekt bruke leken som arbeidsfelt for å fremme sosial kompetanse, konflikt/problemløsning. Man må hele tiden ta hensyn til leken som egenverdi, altså leken for opplevelsen skyld. Når man bruker lek som et pedagogisk virkemiddel, så er det snakk om en form for styring fra pedagogens side. Denne styringen kan skje bevisst eller spontant. (Lillemyr 1999, s 336)

 

Lillemyr forklarer at styringen kan skje på ulike måter i forhold til lek:

  • direkte og utenfra, ved at pedagogen griper inn på ulike måter
  • indirekte, ved en eller annen form for tilrettelegging
  • direkte og innenfra, ved at pedagogen selv deltar i leken (Lillemyr,1999:s 336)

 

Viktig hensyn voksne må ta her er at å benytte seg av lek som pedagogisk virkemiddel må avpasses etter ulike forhold. Noen  forhold kan være hvilke typer lek, hvilke barn det gjelder, antall barn i gruppen og lekens innhold.

 

4.3.1.1 Arbeidsmodell  

Modellen ligger i word dokumentet ennå!

Lillemyr forklarer at modellen er generell, da den ikke tar stilling til hvilke mål som pedagogen har for sin metodiske bruk av lek .  Modellen gir heller ingen indikasjoner på hvordan pedagogen bør gå frem. (Lillemyr, 1999: s332)

Lillemyr forklarer at modellen gir mulighet for arbeid på ulike plan.

Kunnskapsplanet er teori og praksis, som til sammen danner kunnskapen om barn og lek.

Diskusjonsplanet innebærer at man har ett godt samarbeid med andre pedagoger, det synlige resultatet av diskusjonen kommer foreldrene for øret. Det som diskuteres på dette planet er alle sider ved lek. Ved mangel på kunnskap på emne som blir diskutert, er det viktig at man går tilbake til kunnskapsplanet for å innhente mer kunnskap.

 

Etter at lek er ferdig behandlet på disse to planene, og kunnskapen og diskusjonen er særlig vært knyttet opp mot barns egenverdi, lek som begrep og bruk av lek som metode, er pedagogen klar til arbeid på neste plan, som er kontaktplanet. På kontaktplanet er det viktig at pedagogen får kontakt med barna for senere å gå videre for å observerer og leke sammen med de. Arbeidet på dette planet vil gi pedagpgen mer praktisk erfaring. Også på dette planet vil det være behov for å gå tilbake til de andre planene for å vedlikeholde og tilegne seg mer kompetanse.

 

Tiltaksplanet: På dette planet er det  bruken av lek som pedagogisk virkemiddel for alvor starter, og forholdene er lagt til rette for å sette i gang pedagogiske tiltak. Det kan være tiltak av forskjellig slag, alt etter om pedagogen ønsker å styrke eller innvirke på :

  • barns (positive) selvoppfatning på bestemte områder
  • barns motivasjon for oppgaver med en rimelig grad av utfordring
  • barns utvikling av kjønnsrollemønster
  • barns følelse av trygghet i forhold til andre barn
  • barns evne til medfølelse for andre (empati)
  • barns utvikling av respekt og toleranse for andre
  • ”jeg – svake” barn sosiale posisjon i barnegruppa

(Lillemyr 1999:335)

Hensynet til barnegruppa når det gjelder å forbedre det sosiale klimaet, og løsningen av alvorlige konflikter, må pedagogen selv være aktiv i forhold til barns lek. Dette må absolutt skje på barns premisser! I forhold til barns lek, utvikles voksenrollen seg gradvis med de kunnskaper, opplevelser og erfaringer med barn i lek som pedagogen skaffer seg i arbeidet. Observasjon er viktig her med hensyn til barns lek, hvordan ulike tiltak fungerer for å forandre kursen eller forandre fremgangsmåte.

Pedagogens arbeid veksler mellom de ulike planene, både oppover og nedover. Det beste for å nå de ulike målene er å starte nederst for å bygge seg oppover da det er i det øverste planet at en ser om en har nådd de ulike målsetningene.

 

4.4Observasjon

Ved å foreta observasjon på lek generelt vil hjelpepersonalet til å få en bedre innsikt i barns lek og det sosiale samspillet. Her tenker vi på kommunikative og sosial kompetansen til barna. Dette for å avdekke ulike sider ved leken som vennskap, konflikter, hvem som ikke får være med osv. Dessuten er det også viktig å observere voksenstyrte aktiviteters virkning på barna.

En dokumentasjon av utviklingsarbeidet vil fremligge etter barnehageåret er omme. Arbeidet evalueres underveis og tilslutt.

 

4.5 Voksenrolle:

Gjennom en amerikansk undersøkelse så har Chrisie og Enz 1992 delt opp voksenrollen i sju ulike katerogier:

 

Uengasjer observatør: Den voksne som en sikkerhetsvakt, briper inn ved grining og fysisk fare.

Iaktager: Den voksne verdsetter og støtter barnas lek smil, anerkjenelse, stimulerende komentarer.

Iscenesetter: Den voksne hjelper barna i forberedelse og utførelse a leken. For eksempel ved å hjelpe til med å lage rekvisitter og gi antydninger og forslag for å berike lekaktiviteter.

Lekekamerat: Den voksne aksepterer og får gjerne flere med på invitasjoner til lek, utfordringen her er å være en reell medspiller og passe på at det er barna, ikke den voksne som  leder leken.

Lekleder: Den voksne kan påta seg en rolle i leken, men vil også utvide leketeamet og lekemulighetene gjennom å foreslå nye aktiviteter, komme med ideer, introdusere nye problemer som må løses, osv.

”Direktør”: Den voksne står utenfor lekrammen, men avbryter med kommentarer og forslag om å forandre leken til en ny ubeslektet lekaktivitet.

Primadonna: Her tar den voksne hovedrollen i barns lek og forsøker å kontrollere retning og handling på en måte som ikke nødvendigvis stemmer med barnas idé.    (Eik.L.T.2000:42-43)

 

Dette synes vi er relevant i forhold til voksenrollen i leken. Ved å synligjøre ulike voksenroller blir en mer bevisst de ulike måtene å forholde seg til lek. Denne modellen viser også voksenroller som tar lite hensyn til barnas premisser for leken. Vi ser helst at de voksne i barnehagen forholder seg til leken på barnets premisser, men vi ser også at det til tider kan være nødvendig at den voksne inntar en ”autoritær” rolle i leken. Dette kan være i tilfeller der barnet ønsker det, og i situasjoner hvor leken er i ferd med å utvikle seg negativt eller opphører av andre.

 

4.6 Tilrettelegging av lek

En av måtene til å tilrettelegge for lek er å organisere og tilrettelegge lekemuligheter inne og ute. I innemiljøet så spiller romforhold , gulvarealer, lekeutstyr og annet materiell en rolle for leken. Dette  bør også tas med i planleggingen og brukes målrettet. Hvis man som voksen er reflektert over rommets og de elementene som finnes i rommet og deres påvirkninger på barnas lek kan man ved å endre rom og miljøet bidra til at barns lek får bedre vilkår. (Vedeler:1987)

 

4.6.1 Inne og utemiljø

Ved å observere ulike forhold ved leken inne og ute vil en merke seg om det er forskjell på leken generelt. Dette vil være viktige observasjoner både med hensyn til voksenrollen og ulike sider ved leken som hva kjennetegner leken inne og hva kjennetegner ute. Hva som er bra og mindre bra innenfor lek inne, kontralek ute og omvendt vil også belyses. Dette er viktig med hensyn til intensjonene i rammeplanen.

Lekegrupper

Lekegrupper kan benyttes for i forbindlese med hvis det er barn som ikke klarer av en eller annen grunn ikke mestrer det sosiale samspillet. Her vil voksenrollen være viktig som en støttespiller for barnet.

5.0 Oppsummering

Vi har tatt for oss lek som egenverdi for barnet og lek som et pedagogisk virkemiddel.  Ut ifra de teoretikerne vi har brukt, har vi ikke funnet et konkret svar på hva leken er som fenomen.  Selv om dette ikke er alle perspektiv på lek, synes vi at det er en viss faglig bredde i teksten rundt temaet. Vi har sett på de aktuelle emner innen lek, som leksignaler, lektyper og sosial kompetanse. Da dette er viktige forutsetninger for leken, valgte vi å ta de med. For at vi skal kunne skape en barnehage som ivaretar begge disse sidene ved leken, valgte vi å ta med det pedagogiske grunnsynet til personalet i barnehagen, litt om kompetanse hos pedagogen, ulike sider ved utviklingsarbeid i barnehagen og bruk av lek som pedagogisk virkemiddel hvor vi har tatt med en arbeidsmodell for bruk av lek som metode. Under dette tok vi med litt om observasjon og voksenrollen. Tilrettelegging av lek, inne- og utemiljø beskrev vi veldig kort. Dette for å fremheve at vi har tenkt på det.

 

Kilder:

Broström, Stig, 1998. Sosial kompetanse og samvær -  Vi er venner, ikke sant? Kommuneforlaget

Bø, Inge og Helle, Lars, 2002. Pedagogisk ordbok. Universitetsforlaget             

Eik, Liv Torunn, 2000. Lekende læring og lærende lek på småskoletrinnet.

Høigård, Anne, 2000. Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig. Tano Aschehoug

Lamer, Kari, 1997. Du og jeg og vi to! Universitetsforlaget

Lillemyr, Ole Fredrik, 1990. Lek på alvor. Tano Aschehoug

Lillemyr, Ole Fredrik, 1999. Lek-opplevelse-læring. Tano Aschehoug

Olofsson, Birgitta K, 1993. Lek for livet. Pedagogisk forum.

Olofsson, Birgitta K, 1992. I lekens värld. Almquist & Wilksell

Rammeplan for barnehager, 1997.

Rasmussen, Torben Hangaard, 1996. Orden og kaos. Forsythia

Vedeler, Liv, 1987. Barns kommunikasjon i rollelek. Universitetsforlaget.

Vedeler, Liv, 1999. Pedagogisk bruk av lek. Universitetsforlaget

Åm, Eli, 1996. Lek i barnehagen – de voksnes rolle. Universitets forlaget