Tilbake

 

DRAMAPEDAGOGISK FORLØP I BARNEHAGEN

"SJØRØVERTUR"

- samarbeid mellom Liv og Cathrine (studenter på samme avdeling under praksisperioden)

 

Definisjon: Et dramaforløp er et dramapedagogisk undervisningsopplegg som har som hovedhensikt å utforske et tema/emne/stoff gjennom agering. (Kompendium Drama:82,2001-2002)

 

BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA/PROBLEMSTILLING.

I løpet av vår praksisperiode har vi observert at barna er veldig opptatt av sjørøvere, spesielt Kaptein Sabeltann. Det ble mye slåssing og fekting, derfor ønsket vi at barna skulle få flere opplevelser enn dette ved det å være sjørøver. Videre har vi lagt vekt på relasjoner i vårt dramaforløp, siden dette er et satsningsområde i barnehagen. Barn opplever, lærer og utvikler seg best i meningsfulle sammenhenger. Fordi leken er en slik meningsfull og helhetlig opplevelse for barnet, kan det gi rike utviklingsmuligheter for barnet (Sæbø og Flugstad: 63) Og ved å ha et dramatisk forløp hvor barna leker rundt temaet sjørøvere, kan barna få flere erfaringer rundt dette temaet, ikke bare voldelige. Gjennom dramaaktiviteter kan barn få estetiske inntrykk og opplevelser samtidig som de gis mulighet til å bearbeide og utforske disse videre (Sæbø og Flugstad: 29)

Drama er et estetisk fag; et kunstfag med forankring i teaterkunsten. Estetiske fag er sansbare, dvs. de gir oss mulighet til å oppleve og uttrykke oss gjennom sansene (Sæbø og Flugstad: 17)

Et dramaforløp er som regel tverrfaglig, og innholder ofte de andre estetiske fagene som er forming og musikk. Disse fagene går ofte svært i hverandre, og er vanskelige å skille. Rammeplanens mål ved å arbeide med de estetiske fagene er å bidra til at barna:

Utvikler skapende fantasi og kreativ tenkning og handling

Utvikler kommunikasjonsevne og varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet i språk, bilde, ord, sang og musikk, rytmikk, dans og drama

Utvikler følsomhet, lytteevne og iakttakelsesevne gjennom allsidige møter med kultur og kunst

Utvikler og styrker kulturell identitet og personlig uttrykk

(Rammeplan:75)

Ut i fra rammeplanen er voksenrollen en viktig faktor når det gjelder dramalek med barn. De voksne gir forutsetningene i form av gitte rammer i tid og rom. Dette bidrar til å skape trygghet og konsentrasjon. Gjennom voksenledet dramalek kan barn og voksne utforske omverdenen. (Rammeplan:75)

I vårt dramapedagogiske forløp har vi valgt å bruke ulike teknikker og metoder. Dette fordi et forløp ikke er en lineær, fortløpende historie, med en historie med mange sekvenser og brudd. Forløpet består faser med ulike arbeidsformer, veksling i perspektiv, brudd i fiksjonen, samtaler, planlegging ute av rolle osv. (Heggestad:53). Vi har blant annet valgt å bruke  ritualer, kollektiv tegning, lærer-i-rolle, fortellerstol m. m.

 

BESKRIVELSE AV DRAMAFORLØPET

Rammefaktorer

10 barn (de eldste på avd.), 3 voksne, stua inne på avdelingen, stort ark og farger, lapp foran øye, sjørøverhatt, matrosjakke, stor kikkert, gitar til Kaptein Sabeltann sangen, båten ute i barnehagen, cd spiller og cd med Kaptein Sabeltann sanger på.

Den ene studenten er kapteinen gjennom hele forløpet,  mens den andre deltar sammen med barna i deres roller. Men dette skjer på barnas premisser. Den studenten som er med i forløpet skal ikke stikke seg frem, men tre støttende til der hvor f.eks barna blir noe passive. En annen viktig grunn til at en av studentene er med barna, er barna kan ha mulighet til å søke trygghet hos en voksen dersom enkelte episoder blir for spennende/skumle.

 

Intervju & kollektiv tegning

Det første vi vil gjøre er å ta med alle de 10 barna inn på stua for å fortelle at nå skal vi gjøre noe spennende. Da forteller vi at vi skal på en sjørøvertur. "Hva trenger vi da?" Vi starter med å intervjue barna. Når barna etter hvert sier at vi trenger en sjørøverskute, spør vi hvordan en sjørøverskute ser ut, og starter med å tegne en sjørøverskute sammen med barna. De barna som vil tegne kan gjøre det, hvis ikke de vil kan studenten gjøre det. Vi velger en kollektiv tegning da dette kan være et godt startpunkt for et forløp. Barna skal få si hva som skal være med på skuta, for da får de en tilknytning til det som skal skje, samtidig som den samler oppmerksomhet og skaper fokus. Vil vil også spørre barna om de har forslag til et navn på skuta.

 

Lærer - i - rolle & rollemodellering

Deretter går en av studentene i rolle som en kaptein. Et og et barn skal fram og forme den voksne slik de mener en kaptein ser ut. Forme både når det gjelder klær, holdning og ansiktsuttrykk. Det å modellere andre kan være spesielt spennende fordi en åpner opp for kollektiv skaping (Sæbø og Flugstad:161). På forhånd legger vi klart forskjellige kostymer som kan brukes til formingen av kapteinen. For hver gang Kapteinen blir formet, går han inn i "frys". Ved å gjøre dette, gis deltakerne mulighet til å studere Kapteinen nøye, til å tolke uttrykket og til å reflektere over situasjonen. Når alle barna har formet Kapteinen, går han ut av frys, og tar frem en gitar og begynner å synge Kaptein Sabeltann sangen sammen med barna.

 

Lærer - i - rolle & ritual

Forløpet fortsetter ute i barnehagen. Vi samles foran båten som er på barnehagens uteområde. Den voksne går i rolle som kaptein igjen, og gir en ordre til barna om at de skal stille seg på en rekke. Deretter skal en og en avlegge et ritual for å komme ombord på sjørøverskuta. Ved å bruke ritualer, forsterker man situasjoner. Videre skaper ritualene også konsentrasjon, fellesskap, øker seriøsiteten og er formmessig viktige i symbolskapingen. Det ritualet som barna må igjennom er at de må en og en presentere seg med navn og alder, og si hva de har tenkt å gjøre på skuta. Deretter må de gjenta etter kapteinen " Jeg, Per Olsen, lover å holde kapteinens ord på alle de syv hav". Så må barna ta kapteinen i hånd og bukke (guttene) eller neie (jentene).

 

Fortellerstol

Barna går ombord i skuta og finner sine plasser, og begynner å arbeide. Etter at de har jobbet en stund, går Kapteinen inn i "fortellerstol". Dette er et hjelpemiddel for å skille spillsekvensen og fortelling. Samtidig skaper det konsentrasjon og struktur. Lærerens evne til å fortelle er viktig og kan utvikles gjennom bevisst bruk av virkemidler som stemme, språkbruk, mimikk, gester, kroppsholdning, øyne, pauser etc. (Heggstad:53,1998). Kapteinen forteller at vi er blitt kapret av et annet sjørøverskip, og at barna må gå sammen to og to, og vise oss andre hvordan det ser ut når de skal prøve å rømme.

 

Fortellerstol & improvisasjon

Kapteinen går i "fortellerstol" igjen, og forteller barna at de er tatt til fange under dekk, av de andre sjørøverne. De sitter lenket fast to og to, og har sittet slik i tre dager uten mat og drikke. "Hvordan har dere det?" Barna viser hvordan de har det som fanger, ved hjelp av stemme og kroppsspråk.

Kapteinen går enda en gang i "fortellerstol", og sier at vi er løssluppen fra de andre sjørøverne og at vi er på vei hjem igjen. Men på vei hjem skal vi gå i land i Calcutta. Her skal barna kjøpe en gave til en person som betyr mye for de hjemme, for eksempel mamma eller pappa. Barna går i land, og later som de går og kjøper en gave. Så beordrer Kapteinen barna om å gå om bord igjen for å fortsette på turen hjem.

 

Ritual

Når vi har vært på skuta en stund, informerer Kapteinen om at vi er tilbake i Norge og i barnehagen. Barna får ordre om å stille seg på rekke etter Kapteinen og marsjere inn på stua på avdelingen. Der har vi satt en tom stol som står midt på gulvet. Barna setter seg i en halvsirkel rundt. Barna får her beskjed om at de skal få gi gaven sin til den betydningsfulle personen.  Stolen er som sagt tom, så barna må forestille seg at den person de har handlet gave til sitter der. Her er det også et ritual som barna må følge, hvert enkelt barn må svare / fortelle de andre "hvem gir du gaven til?", "hva gir du?", "hvor har du kjøpt gaven?".

 

Samtale

Når dette er gjort setter Kapteinen seg i stolen og spør barna hvordan de har hatt det på turen og hva de har opplevd. Denne samtalen gir barna fine muligheter til muntlig formidling. Barna kan komme med sine spontane reaksjoner. Vi vil også diskutere det som vi opplevde i spillet, og reflektere over de valgene som ble gjort. Denne samtalen gir også den voksne anledning til å føre barna ut av deres "som-om" situasjon på en rolig og myk måte. Mange barn opplever et slikt lærer-i-rolle-spill så sterkt at de får behov for å avreagere etterpå (Sæbø og Flugstad:217).

Når alle barna har gjort dette, avslutter vi sjørøverturen med at vi spiller Kaptein Sabeltann sanger på CD, og forteller barna at de kan tegne noe de har opplevd på turen, som vi kan vise de andre barna på avdelingen.

 

ANALYSE OG KOMMENTARER TIL GJENNOMFØRING

Vi var veldig spente på hvordan dette ville gå, siden vi har en utrolig aktiv gruppe med barn, og siden ingen av oss noen gang hadde gjort et dramapedagogisk forløp sammen med barn. Vi hadde på forhånd valgt å ta med oss 10 av de eldste barna, slik at det ikke ble for mange. Denne dagen var ett av barna sykt, så vi var 9 barn og oss to studentene. Vi hadde også tenkt å ha med oss en av de voksne, men denne dagen var det mye sykdom blant personalet, så det ble oss studentene sammen med barna. Men dette fungerte veldig bra, da barna er trygge på oss.

Barna ble veldig ivrige da vi fortalte at de måtte bli med oss inn på stua, fordi vi skulle gjøre noe spennende. De satt seg ned på gulvet i en halvsirkel, og begynte å kikke ivrige på hverandre. Vi fortalte barna at vi skulle på sjørøvertur, og besøke Kaptein Sabeltann. Da vi begynte å intervjue, kom de med mange forslag til hva vi behøvde å ha med oss. Det var alt fra mat til sverd. Det var også et barn som svarte at vi behøvde en sjørøverskute, og da spurte den ene av oss studentene hvordan en sjørøverskute egentlig ser ut. Da ble barna veldig ivrige, og kom med mange forslag. På forhånd hadde vi hengt opp en stor plakat på veggen (i barnas høyde). Den ene studenten tegnet "skroget" rundt, og oppfordret barna til å tegne forslagene sine. De fleste av barna hadde lyst til å tegne selv, mens noen av barna ville at vi voksne skulle gjøre det. Det kom også flere forslag til navn på skuta, vi endte opp med "Klara". Barna er ikke vandt til å samlingsstund, og sitte rolig over lengre tid, men det gjorde de nå. De gikk opp og tegnet en etter en. Vi hadde tenkt at de kunne få tegne litt samtidig, men siden de gjorde det etter tur, og dette fungerte greit, lot vi de fortsette slik.

Deretter gikk en av oss studentene i rolle som kaptein.  Vi spurte hvordan en kaptein ser ut, og ba barna om å ta på de klærne han trengte, samtidig som de kunne forme kroppen. Barna forsto ikke dette med en gang, så den andre studenten begynte å forme ved å lage et "morskt" uttrykk i ansiktet på kapteinen. Deretter begynte barna å kle på kapteinen kostymet vi hadde lagt frem på forhånd.  Det var også noen barn som formet armene til kapteinen ved å sette de siden på han. Barna var litt nølendes i starten, men "tødde" opp etter hvert. Vi opplevde også at de syntes det var spennende at kapteinen stod i frysposisjon mellom formingene.

Når barna var ferdige med formingen, gikk kapteinen ut av frys for å spille kaptein sabeltann sangen på gitar sammen med barna. Barna sang som bare det, tydelig at dette var en sang alle hadde hørt før! Deretter fortalte vi at vi måtte kle på oss og gå ut, siden vi skulle ut i skuta vår, Klara.  Barna ble veldig ivrige med å komme seg ut, også de som vanligvis ikke er så glade i å kle på seg for å gå ut. Men her opplevde vi stor misunnelse fra de andre barna på avdelingen som ikke var med på forløpet. De hadde også lyst til å være med ut. De forsto på de andre barna at vi holdt på med noe spennende, og det ble noen som ble veldig skuffet for at de ikke fikk lov til å være med oss ut.  Dette kunne vi kanskje unngått hvis de som var igjen i barnehagen hadde gått på tur akkurat denne dagen. Dette er viktig å huske på til en annen gang.

På forhånd hadde vi sagt til barna at de måtte stille seg ved Klara når de kom ut (båten ute på uteområdet i barnehagen). Der sto de og ventet på oss. Kapteinen gikk i rolle, og beordret barna om å stille seg på rekke. Vi begynte med ritualet. Den ene studenten begynte, slik at barna forsto hva de skulle gjøre. Barna var veldig konsentrerte når de gjorde dette. Vi hadde tenkt at barna skulle fortelle hva de skulle gjøre om bord på skuta, men dette kuttet vi ut, og tok bare navn og alder. Det virket som om barna syntes det var veldig spennende å gjenta etter kapteinen, om at de lovet å holde kapteinens ord på de syv hav.

Når alle var ombord i båten beordret kapteinen barna om å arbeide. Og det gjorde de. Det var mange av barna som hermet etter den andre studenten som drev å vasket gulv og laget mat. Men kapteinen løste dette ved å beordre noen til å heise seil, holde utkikk etter andre sjørøvere osv. Til en annen gang kan vi fortele barna om deres arbeidsoppgaver ombord på båten når de skal gå ombord. Kapteinen gikk hele tiden rundt og inspiserte barna som arbeidet, og dette syntes de var veldig spennende. Et par av barna syntes kapteinen virket litt skummel, så de holdt seg sammen med den andre studenten. Særlig når kapteinen bryter ut at vi blir kapret av et annet sjørøverskip.

Vi hadde planlagt at barna skulle forestille seg hvordan det var å rømme, og at de gikk sammen to og to. Men det ble ikke helt slik. Barna levde seg virkelig inn i leken, og begynte å fly rundt på skuta og rope om hjelp osv. Kapteinen gikk så i fortellerstol, og fortalte at vi hadde blitt tatt til fange, og hadde blitt satt under dekk. han fortalte at vi måtte sitte rygg mot rygg og late som om vi var lenket fast. Dette klarte barna kjempebra. De satt slik og ropte etter mat og på hjelp. kapteinen sa at når han sa frys - måtte alle barna sitte stille og ikke røre seg. Dette hadde vi ikke planlagt på forhånd, men det fungerte veldig bra. Og i mens de satt i frys, gikk kapteinen nok en gang inn i fortellerstol, og fortalte at vi var frie igjen, og er på vei hjemover. Han fortalte at vi skulle stoppe på vei hjem for å kjøpe en gave til en person som vi var veldig glade i. Barna fikk da lov til å gå ut av skuta for å "kjøpe" gave. De løp rundt på barnehagens uteområde. Når barna hadde løpt rundt litt, beordret kapteinen dem om å komme tilbake til skuta, og at de måtte fortsette med arbeidet sitt. Vi var veldig spente på hvordan de ville løse denne gavesituasjonen.

Kapteinen fortalte så at han begynte å se land, og spurte om barna så det samme. Barna fikk låne kapteinens kikkert for å se. Når alle hadde fått sett, fikk barna ordre om å gå ut av båten, og stille seg på rekke igjen. Vi marsjerte inn på avdelingen igjen. Og nok engang opplevde vi at de andre barna ble skuffet for at de ikke fikk være med oss inn på stua. Vi hentet en stol som vi satt midt på gulvet inne på stua, og barna fikk beskjed om sette seg i en halvsirkel rundt. Kapteinen gikk i rolle, og fortalte barna at de nå kunne få gi gaven sin, og informerte om hva de skulle si. Barna syntes tydelig at det var rart at det ikke var noen som satt i stolen. Kapteinen sa at de måtte "late" som om den personen de skulle gi gaven til satt der. Den andre studenten begynte, og sa også ritualet som vi hadde planlagt og barna fulgte etter. Barna syntes det var litt vanskelig med dette ritualet, så den andre studenten hjalp litt til her. Det var også et par av barna som ikke hadde lyst til dette, men som bare ville sitte og se på. Dette var selvfølgelig helt greit.

Kapteinen satt seg i stolen når alle de som hadde lyst til å gi gaven sin hadde gjort det. Han begynte å spørre barna hvordan de hadde hatt det på turen. Barna kom med forskjellige svar, men det virket som alle syntes det hadde vært veldig spennende. Det var også en gutt som spurte om vi ikke kunne leke det mer! Vi hadde tenkt å avslutte med å spille cd med kaptein sabeltann sanger, mens barna tegnet fra det de hadde opplevd. Men det begynte å nærme seg tid for å bli hentet, så vi valgte å kutte ut dette, og heller gå tilbake til de andre på avdelingen igjen. Vi sa heller at de barna som hadde lyst, kunne sette seg ned og tegne fra turen. Og resultatet ble at de fleste av barna satt seg ned og tegnet.

Alt i alt sitter vi igjen med en veldig positiv opplevelse etter gjennomføringen av dette forløpet. Det var ikke alt som ble helt som planlagt, men det er det vel sjelden! Men vi opplevde en svært engasjert barnegruppe. Føler selv at vi var ganske rolige som ledere, og dette er viktig med tanke på gjennomføringen. Hadde vi vært usikre, hadde barna lett merket dette. Dette er en metode vi kommer til å ta i bruk flere ganger. Barna har nå fått flere tanker rundt temaet sjørøvere, ikke bare fekting og slåssing.

Ved å ha gjennomført dette opplegget, føler vi at vi har gitt barnegruppen en spennende og utfordrende fellesopplevelse, samt at vi har forsøkt å utvikle barnas evne til å ta på seg ulike roller og øke spillkompetansen deres gjennom å gi varierte utfordringer. Videre har de fått erfart gjennom allsidig bruk av alle sansene.

 

Kilder:

Barne- og familiedepartementet, Rammeplan for barnehager Q-0903B

Heggstad, Kari Mjaaland: 7 veier til drama. Fagbokforlaget 1998

Høgskolen i Vestfold: Kompendium drama 3,3 vekttall, studieåret 2001/2002

Sæbø, Aud Berggraf og Flugstad, Petter: Drama i barnehagen. Tano 1992